Skoletrøtt fikk drømmejobb

På en byggeplass en solfylt ettermiddag i Horten møter vi en sjenert, men smilende 16-åring som har fått en unik inngang til arbeidslivet. Schewing er en av dem som faller rett inn i målgruppen for ordningen med praksisbrev. På ungdomsskolen hadde han mye fravær og ikke de beste karakterene. Han hadde mistet lysten til å gå på skole, men søkte seg likevel til videre skolegang.

Så fikk han tilbud om å delta i et nytt forsøksprosjekt, som skal gå fra 2007 til 2009. Bakgrunnen for prosjektet er det store og vedvarende frafallet i videregående skole og særlig innen yrkesfag. I 2006 nedsatte Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere ulike tiltak for å bedre gjennomføringen. Det er ett av gruppens forslag Herbert Schewing nyter godt av i dag.

- Jeg ville mye heller jobbe enn å gå på skole og takket ja med en gang. Jeg har jo sjanse til å få den samme utdanningen likevel, sier tømrerkandidaten.

I ordningen med praksisbrev legges det stor vekt på praktisk opplæring ute i en bedrift. Opplæringen går over to år. Etter disse årene har Schewing mulighet til å avlegge en prøve og få en sluttvurdering. Dersom han består prøven, får han dokumentert en yrkeskompetanse som næringslivet kan nyttiggjøre seg. Samtidig har han fortsatt muligheten til å oppnå full yrkeskompetanse i løpet av ordinær opplæringstid i videregående skole, dersom han ønsker det.

Snekret eget rom

Nå har 16-åringen sin daglige arbeidsplass i Horten, hvor Våle Bygg AS holder på å forvandle et næringsbygg til 31 leiligheter. Han har fått sin egen fadder, David Heian, som følger ham opp på arbeidsplassen.

- Jeg har alltid ønsket å bli tømrer, fordi jeg synes det er morsomt. Jeg har for eksempel bygd mitt eget rom i garasjen hjemme, nesten uten hjelp, forteller Schewing.

Nå gleder han seg til å gå på jobb hver dag og synes det er topp å tjene egne penger. For kollegene og fadder Heian er det en fin utfordring å få med seg en helt fersk tømrerkandidat på arbeidsplassen.

- Dette er litt annerledes enn å få inn ungdom som er 18 år, som allerede har to år på yrkesfag bak seg. De kan som regel mer om husbygging når de starter, og de vet hva verktøyene heter. Derfor må vi tenke på en litt annen måte når vi skal lære opp en 16-åring, forteller Heian.

Motivasjonsskapere

Driftssjef Rolf Christian Glenne i Våle Bygg AS, som er et entreprenørselskap i Backegruppen, har ansvaret for alle lærlingene og kandidatene i bedriften. Disse utgjør til enhver tid 15-20 prosent av de ansatte.

- Fordelen med å få dem inn i bedriften når de er så unge, er at vi kan være med på å forme holdningene deres. De har ikke rukket å få uvaner, sier han.

En av bedriftens viktigste oppgaver er å motivere kandidaten til jobben. Daglig leder Roar Haraldsen legger ikke skjul på at rekruttering er en viktig grunn til at de tar inn lærlinger og kandidater.

- De aller fleste som er lærlinger hos oss, får tilbud om jobb når læretiden er over, sier han.

Etter jul skal Schewing på skolebenken igjen, men bare én dag i uka.

Inntak og fagopplæring i Vestfold fylkeskommune har ansvaret for praksisbrevkandidatene og kjøper inn undervisningstjenester til disse. I løpet av de to årene i praksis skal de også ha om lag 750 timer undervisning i matte, norsk og samfunnslære, som skal tilpasses den yrkeskompetansen de er i gang med.

Praksisbrevkandidatene i Vestfold er ikke tilknyttet en videregående skole, men har kontrakt med en bedrift eller et opplæringskontor, som er godkjent av fylkeskommunen.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo