Sertifisert for geitehopp og kompost

- Geitekillingen er det fineste dyret vi har, forteller Sofie Frøseth Olsen (4 1/2 år).

Hun har ikke dyr hjemme og ser ut til å stortrives med å ha dyr rundt seg når hun er i barnehagen. Sofie tar et godt grep rundt hanen, som hun har klart å fange med litt hjelp fra en av de voksne. Dyrene i Nidarvoll barnehage er tydeligvis vant til å ha unger rundt seg. De blir løftet og båret rundt, uten de store protestene.

- Det artigste i barnehagen er å kose med dyrene, mener Sofie.

Den rødmalte barnehagen i et boligstrøk litt utenfor Trondheim sentrum har stort uteareal. Her er asfalt erstattet med en liten skog, gress og stier. Et lite fjøs rommer både geit og høner. På tunet vaier et grønt flagg i vinden. Flagget viser at barna og de voksne på Nidarvoll tar miljøet på alvor.

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning for skoler og barnehager. For å bli sertifisert må søkerne både ha miljøstyring, med en miljøplan, miljøregler og en prosjektgruppe, i tillegg til fokus på konkrete prosjekter. Det finnes nærmest ikke grenser for hvilke prosjekter man kan ta tak i - alt fra kildesortering og kompost til dyrehold og kampanjer mot mobbing. Deltakerne må resertifiseres hvert år, og dersom de ikke oppfyller kravene eller har innfridd sine egen miljømål, blir de fratatt flagget. Målet med ordningen er at de skal utvide miljøsatsingen gradvis, men det er lov å begynne i det små.

- De som blir med, kan først ta tak i ting de gjør i dag. De kan få laget rutiner og sette ting i system. Man kan ta små biter om gangen, understreker Anne Grethe Glørstad i Trondheim kommune.

Hun er med på å koordinere arbeidet med Grønt Flagg i trønderhovedstaden.

Eco-Schools

Trondheim kommune jobber aktivt med å få flest mulig skoler og barnehager inn i Grønt Flagg-nettverket. I tre år har begge trøndelagsfylkene jobbet aktivt med Grønt Flagg. Sertifiseringen i Trøndelag har vært et prosjekt mellom KS, Fylkesmannen og kommunene. Flere avfallsselskaper har vært faddere for ordningen og bidratt med penger.

Fra høsten skal Trondheim kommune ta hele ansvaret for sertifiseringen. Som et ledd i kommunens Grønn Barneby-satsing ble det 1. januar opprettet en prosjektgruppe som skal ha ansvar for barn og miljø. Grønt Flagg er en del av dette arbeidet.

- Vi skal koordinere og følge opp Grønt Flagg. Men det er skolen eller barnehagen selv som skal definere mål og tiltak. De skal også gjøre jobben selv. Vi bidrar med å arrangere nettverkssamlinger og være ressurspersoner, forteller Glørstad.

Grønt Flagg i Norge er en del av det internasjonale nettverket av Eco-Schools. Foundation for Environmental Education (FEE) i Norge har det overordnete ansvaret for ordningen her i landet. Rundt 150 skoler og barnehager er med i det norske nettverket. På verdensbasis finnes det rundt 12.000 Eco-Schools.

For å bli sertifisert og resertifisert må medlemmene betale 1.000 kroner i året. Denne avgiften ble innført i januar i år, etter at støtte fra sentrale myndigheter har falt bort. Jan Brataas, daglig leder for FEE Norway, mener ordningen er et offentlig anliggende. Organisasjonen søker penger fra flere departementer hvert år, og dersom de får søknaden innvilget, vil gebyret for skolene falle bort.

FEE er en ideell organisasjon, og avgiften går til å behandle søknader og koordinere arbeidet med sertifiseringen. Bystyret i Trondheim vedtok enstemmig å betale avgiften for alle som blir med. Foreløpig er det sju barneskoler og seks barnehager Grønt Flagg-sertifisert. I løpet av høsten håper Glørstad på ytterligere 12-15 sertifiseringer.

Mat blir jord

Nidarvoll barnehage har flere miljøprosjekter på gang. De driver med kildesortering og kompost, og de har økologisk mat, dyr og et stort uteareal. Snart får de nytt drivhus. Barnehagen har også aktive foreldre, som blant annet tar seg av dyreholdet i helgene. Det blir om lag ei helg med dyrestell i året på hver familie.

Denne dagen serveres det økologisk havregrøt til formiddagsmat.

- Jeg er sulten, fordi jeg har sprunget mye med geitekillingen, forteller Sofie Frøseth Olden.

Hun er ikke overbegeistret over serveringen av havregrøt, men det meste går likevel ned. Ingvild Haugen Døsvik (5) derimot ber om mer. Men etter to og en halv tallerken er det stopp. Resten av grøten blir kastet i ei bøtte med matavfall.

- Så tar vi det oppi komposten, forteller Ingvild.

Sofie vet at matrestene til slutt blir til jord. Det er de voksne i barnehagen som må ta ansvaret for komposten.

- Ansvaret går på rundgang, så det er ikke noe problem, forteller Marit Åsbakk Aune.

Hun har jobbet i Nidarvoll barnehage i 13 år og vært med på forandringen fra en vanlig barnehage til å ha miljø og natur i sentrum. Aune syns ikke det er plagsomt med ekstraarbeid på grunn av miljøsatsingen. Hun ser at ungene trives i barnehagen, og mener det er bra for ungene å ha dyr rundt seg.

- Ungene syns det er topp med dyrene. Dessuten er foreldrene flinke, sier hun.
Grønt Flagg

• Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot grunnskole, videregående skole og barnehager.
• Grønt Flagg i Norge er en del av det internasjonale nettverket av Eco-Schools.
• Sertifiserte skoler og barnehager får lov til å heise det grønne flagget.
• Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen.
• Skolen eller barnehagen må opprette et miljøråd (en prosjektgruppe) ,vedta en miljøhandlingsplan og lage en prosjektrapport, i tillegg til å jobbe med konkrete miljøprosjekter.
• Mulige temaer for miljøprosjektet er kildesortering, kompost, energisparing, utemiljø, tannhelse, antimobbing, økologisk mat etc.