Refser dårlig psykisk tilbud

Revisjonens undersøkelse av tilbudet til barn og unge med psykiske problemer er nedslående lesning, mener riksrevisor Jørgen Kosmo.

Han sier kommunene må gå i seg selv.

- Undersøkelsen viser at det ikke bare handler om ressurser, men også om organisering og samarbeidsvilje, sier han.

Kosmo la torsdag sist uke fram hovedfunnene i undersøkelsen. Det er få gode nyheter å spore for kommunene:

* Hjelpetilbudet varierer veldig fra kommune til kommune:

Forskjellene er størst i barnevernet. PP-tjenesten kommer nest dårligst ut, mens forskjellene er minst i skolehelsetjenesten.

* Store kompetanseforskjeller:

Andelen fagpersonell (psykiatere, psykologer og leger) varierer fra 10 til 78 prosent.

* Samarbeidet er for dårlig:

34 prosent av kommunene oppgir at de ikke samarbeider rutinemessig med spesialisthelsetjenesten. Halvparten av kommunene mottar ikke veiledning fra spesialisthelsetjenesten.

* Individuell plan blir lite brukt:

Under 3 prosent av barn og unge har individuell plan, som er en rettighet alle pasienter har. Det skal bidra til større trygghet og forutsigbarhet og avklare ansvarsforhold.

Lang ventetid

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen sier konsekvensene for barn og unge er alvorlige.

- De må vente lenge før de får hjelp. Lang ventetid og ulik vurdering på hva som er akseptabelt lang ventetid, fører til at den som står på mest selv, får tjenesten. Bosted og kompetanse er også avgjørende for når de får et tilbud og hvor godt tilbudet er.

Johnsen synes også det er bekymringsfullt at så få barn og unge har individuell plan.

- Uten planen får man ikke den helhetlige oppfølgingen som man burde fått. Det krever mer av brukere for å lykkes i systemet og komme seg gjennom på en god måte.

Ansvaret for å lage en plan, må ligge i kommunene, der barna bor, og ikke på poliklinikken.

- Fylkesmennene registrerer avvik fra lovverket hos kommunene som ikke har individuell plan. Man kan begynne å lure på hvor lydhøre kommunene er når det må pålegg til.

Fattig mål

Direktør Bjørn Gudbjørgsrud i KS mener individuell plan er et fattig mål på kvalitet.

- Det viktigste er at de som har behov for hjelp, får det. Men vi vet det er store samhandlingsutfordringer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, særlig i psykiatrien.

Gudbjørgsrud mener det skyldes innsatsstyrt finansiering i sykehusene, noe som fører til at psykiatri ikke blir prioritert. Han foreslår at staten bevilger penger til tiltak som vil bedre samarbeidet.

Ifølge KS-direktøren gir undersøkelsen fra Riksrevisjonen ikke den hele og fulle sannhet. Sintef har på oppdrag fra KS undersøkt status for psykisk helsearbeid i kommunene.

- De kommer fram til at kommunene leverer godt psykisk helsearbeid. Det er også forbedringer å spore før opptrappingsplanen ble iverksatt. Flere barn og unge får tilbud, flere har døgnkontinuerlig tilsyn og det er større bredde i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Men når ventelistene blir lange i spesialisthelsetjenesten, får det konsekvenser for barn og unge i kommunen.