Lærer å lese på verkstedet

Soroosh Esmaeilzadeh (20) og Enes Dizdarevic (23) er to av ungdommene som har fått en ny mulighet. Dizdarevic lager komponenter i plast og stål for norsk oljeindustri. Bare han blir flink nok til å lese også, tar han fagbrev i maskinarbeid.

I verkstedhallen hos Velle Utvikling AS i Tønsberg programmerer og styrer han avanserte verkstedmaskiner. Resultatet er stadig nye deler til oljeindustrien.

- På denne kan jeg bomme med en hundredels millimeter, forklarer han, og vifter med det digitale skivelæret.

Dizdarevic snakker utmerket norsk, men strever med å lese og skrive. Derfor liker han fortsatt best å få oppdragene beskrevet i en arbeidstegning. Men kommer kundene med dem bare i skriftlig form, prøver han så godt han kan. På den teoretiske fagprøven gikk det skeis. Men han prøver igjen og regner med å ha fagbrev i maskinarbeid i september.

- Jeg må bare forstå, og leser igjennom flere ganger. Jeg har blitt mye flinkere til å lese her. Når teori blir kombinert med praksis er det mye lettere å lære, spesielt for oss utlendinger, sier Dizdarevic, som kom til Norge fra Bosnia som 15-åring.

Må produsere

400 ungdommer i Vestfold dropper ut av videregående hvert år. Noen få av dem får starte på nytt hos Velle Utvikling AS, gjennom et samarbeid med Opplæringskontoret i Vestfold fylkeskommune.

Bedriften tilbød plass til 15 lærlinger og lærekandidater i fjor høst, gjennom samarbeidet med fylkeskommunen. Det dreier seg om såkalte “drop outs” fra videregående, som her får en sjanse til å utdanne seg gjennom praktisk arbeid i verksted, trykkeri, barnehage, kantine eller på kontor.

Her må de jobbe fra første dag, og ta teori ved siden av. Noe undervisning foregår på dagtid, men det meste skal helst skje via nettkurs hjemme i fritiden.

- Dette er ikke en institusjon for å trene folk til å stå opp om morgenen. Hos oss tyter arbeidsoppgavene inn hvert minutt, og de må gjøres, erklærer daglig leder Jan Tønnessen.

Han tar inn ungdom og voksne på attføring og lærlingkontrakter, lærer dem opp og sender dem ut på arbeidsmarkedet igjen etter tre-fire år, med selvtillit, sosial kompetanse og fagbrev.

Lærer selv

Mange av ungdommene har en broket fortid med sosiale eller atferdsmessige problemer. Flere av dem kan verken lese eller skrive skikkelig, etter ti-tolv år i offentlig skole.

- Vi lærer dem ikke å lese. Men de fleste lærer det selv mens de er her, fordi de trenger det for å utføre arbeidet sitt. Når arbeidsstedet er læringsarena tar de i bruk andre læringsteknikker, forteller Tønnessen, som har liten tiltro til norsk skole.

- Vi kan ikke stole på skoleverket og må kartlegge lese- og skriveferdigheter selv. Alle med slike vansker har ikke nødvendigvis dysleksi. Det kan også være dårlig pedagogikk og dårlig oppfølging på skolen.

Noen av ungdommene sliter så mye med teorien at de nøyer seg med kompetansebevis. Det vil si at de får grunnkompetanse i et yrke, men ikke fullt fagbrev.

- Det er et nederlag, synes Tønnessen, som deler kunnskapsminister Øystein Djupedals skepsis mot å satse på lærekandidatordningen.

- Det er farlig å legge seg på laveste nivå.

Produserer kunnskap

Attføringsbedriften Velle Utvikling er en solid bedrift med omsetning på 70 millioner kroner. Tre firedeler av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Resten er tilskudd fra NAV og fylkeskommunen.

De fleste av de 180 ansatte skiftes ut så snart de er ferdig opplært. Likevel produserer de 6.000 forskjellige produkter årlig, til 800 kunder, de fleste innen forsvar og offshore.

I stedet for å produsere mye av noe, lager de litt av hvert. Det er det som gir mest læring, som er bedriftens hovedprodukt.Men kravet til produksjon og lønnsomhet er ifølge Tønnessen nøkkelen til suksess, også som kunnskapsbedrift.

- Jo mer de lærer, jo større er verdiskapningen. Vi må lære dem opp så fort at de rekker å produsere et overskudd før de slutter. Vi er avhengig av dette for å overleve som bedrift. Det skaper en voldsom dynamikk, sier Tønnessen.

Fikk ikke lærlingplass

Soroosh Esmaeilzadeh (20) er ennå usikker på om han har kommet på rett sted. Hos Velle Utvikling får han opplæring i sveis og platearbeid. Helst ville han fortsatt med transport og logistikk, som han har tatt teoridelen av på videregående. Men han fikk ikke lærlingplass i det faget, og ble han gående arbeidsledig.

- Det var kjipt, siden jeg hadde gode karakterer. Nå må jeg starte helt på nytt. Jeg hadde ikke orket å starte på skolen igjen. Dette er gøy nå. Men jeg vet ikke om det er det om et halvt år, sier 20-åringen.