Innvilger 95 prosent av søknadene

18 kommuner og Rogaland fylkeskommune har sluttet seg til Stavangers oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Saksbehandlingen er ikke-juridisk og gjøres av et sekretariat bestående av folk med sosialfaglig og juridisk bakgrunn. I tillegg er det opprettet et utvalg som avgjør sakene.

Stavangers retningslinjer for saksbehandling legger stor vekt på søkerens moralske integritet og troverdighet. Dette har ført til at de fleste søkerne er tildelt toppsatsen på 725.000 kroner.

Ved årsskiftet hadde medlemskommunene utbetalt 138 millioner kroner, et tall som kan mer enn doble seg før alle sakene er ferdigbehandlet utpå høsten.

Gjennom erstatningene uttrykker Stavanger og de andre medlemskommunene en uforbeholden unnskyldning for omsorgssvikt og overgrep under offentlig omsorg.

Prosjektleder Hanne Løvereide Årstad i sekretariatet mener ordningen fungerer svært godt, på tross av et uventet høyt antall søknader.

- Mange av dem som søker oppreisning, har bodd i flere kommuner under oppveksten, og da gjelder det å finne ut hvem som har plassert barnet, sier Årstad.

Siden sekretariatet åpnet i oktober 2006, har det kommet inn 460 søknader. Like før påske var 300 av dem ferdigbehandlet.

Saksbehandlingen krever både dokumentasjon og personlige samtaler med de av søkerne som ikke allerede har forklart seg for Granskningsutvalget i Rogaland. En av de største utfordringene gjelder forholdet til fosterhjem, ifølge Årstad. Siden søknadene gjelder omsorgssvikt og overgrep i tiden før 1980, er mange av fosterforeldrene døde. De som lever, blir gjort til part i sakene.

- I disse sakene kan vi ikke forholde oss til noen granskingsrapport som støtter opp om historien, sier Årstad.

Ifølge Årstad har utvalget som avgjør sakene, fått en arbeidsbyrde som var tyngre enn man forutså da oppreisningsordningen ble etablert.

- Vi har innstilt på positivt svar til alle unntatt 14 saker, som enten er avvist eller har fått avslag av utvalget, sier Årstad.