Annonse
Nyheter
Gir opp rigid Reform 94-forskrift
Det skal bli slutt på overetableringen av skoleplasser i den videregående skolen. Forskriften som tvinger fylkene til å opprette flere skoleplasser enn til årskullene, blir foreslått fjernet.
Den såkalte omfangsforskriften har vært en kampsak for fylkespolitikerne. Den har nemlig ført til at det er blitt opprettet flere skoleplasser enn det har vært søkere til. Forskriften forplikter fylkene til å opprette 25 prosent flere plasser pr år enn de som trengs til elevene fra årskullet. De ekstra plassene skal være for voksne som ønsker å ta videregående skole.
I stortingsmeldingen om videregående opplæring som kommer til våren blir forskriften foreslått fjernet, opplyser statssekretær Svein Helgesen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF).
– Vi erkjenner at forskriften er blitt til en krangel om stoler og elever. Den har vært en rigid måte å styre fylkeskommunen på. Kompetansereformen krever en annen styringsmodell, sier han.
Men Helgesen vil ikke opplyse om hva som skal komme i stedet for omfangsforskriften.
Lang innføringsperiodeNår kompetansereformen, som gir voksne rett til å ta videregående opplæring, blir innført, vil det oppstå et stort press på studieplassene. 265.000 har sagt at de ønsker å benytte seg av rettigheten.
I dag er det 160–170.000 elever i den videregående skolen. Av disse er 20–30 000 voksne, dvs elever over 19 år. Stortingsmeldingen skal drøfte ulike måter å gjennomføre kompetansereformen på, blant annet om det må lages en køordning.
– Skolesystemet kan ikke ta imot alle elevene på én gang. Det kan bli aktuelt å vurdere om reformen skal gjennomføres i løpet av ti år, sier ekspedisjonssjef Ole Briseid i KUF til Kommunal Rapport.
Det vil i så fall være i tråd med Buer-utvalgets innstilling. KS har tidligere fremmet krav om at reformen trenger ti år på å gjennomføres.
Venter med jubelenKS-direktør Kristin Hille Valla er glad for at omfangsforskriften faller bort, men vil ikke slippe jubelen løs for departementet forteller hva som kommer i stedet.
– Finansieringen av reformen som gjelder høyere utdanning skal løses i lønnsoppgjøret.
Ellers er det KS’ syn at staten skal finansiere videregående opplæring. Men det er for tidlig å stille krav til innholdet i reformen, før vi vet noe mer konkret, sier hun.
