Foreldrenes utdanning ikke avgjørende

– Engasjerte foreldre, derimot, er viktig, sier Fløgstad.

Han driver, sammen med kona Grete Helle, skoleutviklingsfirmaet Ringer i vann. De har jobbet med skole i en rekke kommuner – Førde, Sørum, Sula, Giske og Askøy – og arrangerer studieturer til New Zealand for skolefolk.

Metoden de bruker er basert på at man skal gjøre det man vet virker. Man begynner med å definere sine verdier eller ambisjoner. Deretter velges metode. Dette valget må man holde fast ved over tid, selv om det skulle komme nye trender. I den norske skolen har det vært for mye kenguruhopp fra den ene trenden til den andre, mener Fløgstad.

Han har vært konsulent også i jordbrukskommunen Andebu, som ligger innenfor Tønsberg og Sandefjord, med mange velutdannede og velstående mennesker.

– Andebu har markedsført seg som en omsorgskommune. Skoleresultatene var langt dårligere enn i byene, og man hadde liten tro på at man kunne gjøre noe med det, fordi foreldrene ikke hadde ambisjoner på ungenes vegne. Andebus trøst har vært at de har gjort det litt bedre enn nabokommunen Re, sier Fløgstad.

Dette er nå snudd. Skolene og lærerne har ambisjoner. Det er lagt en list for alle skolene i kommunen. Ingen skal under den. Men noen må gjerne være flinkere, som engelskklassen på Kodal skole.

I Andebu er det jobbet mye med kvalitetssikring, og med å sikre gode overganger fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole. Kommunen har dessuten satt en standard for hvordan det fysiske klasseromsmiljøet skal være for å ha et godt læringsmiljø.

– Nå har de lagt en fireårsplan for skolen. Forutsigbarhet er viktig, ikke minst med tanke på den nye generasjonen foreldre vi får inn skolen nå, sier Fløgstad.

Han ser at foreldre som er 35 år og yngre er kravstore i forhold til skole. Skolene må kunne forklare hva de gjør, hvorfor og hva det fører til. Barnehagene merker dette nå, om få år kommer trykket for fullt i skolen.