Bekymret for praktiske elever

Han sier han har fått mange bekymringsmeldinger, særlig fra lærere i ungdomsskolen, om at skolen har blitt for teoritung for mange av elevene.

- Vi må se om læringsmetodene i skolen treffer de praktisk anlagte elevene godt nok, og om vi legger sterk nok vekt på de praktiske fagene, i tillegg til basisfagene, sier Solhjell til Kommunal Rapport.

- Kan du bli kunnskapsministeren som gir de praktiske fagene et løft?

- Jeg må få litt bedre tid på meg før jeg kan svare på det. Men dette er blant de tingene jeg vil sette meg nøye inn i.

Solhjell vil ikke kritisere sine forgjengere for å ha forsømt de praktiske fagene, i sin iver etter å gi elevene mer kunnskaper i norsk, matematikk og engelsk.

- Økt fokus på basisfagene kommer alle til gode. Det er vanskelig å klare seg i arbeidslivet uten å kunne lese og skrive godt eller beherske digitale verktøy. Det blir feil å sette dette opp som en kamp mellom matte og norsk på den ene siden, og praktiske fag på den andre siden.

Frykter ny underklasse

Solhjell er alvorlig bekymret for at mange elever slutter uten fullført videregående utdanning, særlig på yrkesfaglige programmer.

- Jeg frykter at vi er i ferd med å få en ny underklasse i Norge, bestående av minoritetsspråklige uten fullført videregående utdanning.

Han varsler ennå ingen nye grep, men er opptatt av balansen mellom teori og praksis også her.

- Det er mange som sier til meg at det er blitt mindre rom for praktisk læring i håndverksfagene, for dem som sliter med teori. Det har vært nødvendig å styrke basisfagene. Men vi må se på miksen mellom teori og praksis, slik at alle blir med.

Solhjell mener norsk skole er «fantastisk god», men at mye kan bli bedre, selv om forgjengeren har «dekket bordet» for ham.

Økt lærertetthet

Den nye kunnskapsministeren ser særlig behov for å styrke innsatsen på to områder:

Han vil styrke kvaliteten, fra barnehage til og med videregående. Færre elever per lærer er helt nødvendig for å få til det, mener Solhjell. Om det skal skje gjennom normfesting eller på annen måte, kan han ennå ikke svare på. Men han forventer at lokalpolitikerne, særlig de rødgrønne, vil prioritere skole høyere i kommende budsjetter.

Solhjells andre kjepphest er at skolen må bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

- I dag bidrar skolen i liten grad til å utjevne sosiale forskjeller. Det er alvorlig, men fullt mulig å gjøre noe med. Både Island og Finland har fått det til.