Bare en av tre vil ansette flere i barnevernet

To av tre rådmenn foreslår i budsjettforslaget for neste år å videreføre dagens antall årsverk i barnevernet. Bare en av tre sier de vil ansette flere.

Vedtar politikerne disse budsjettene, er regjeringen langt unna målet om 400 nye årsverk i barnevernet i 2010.

Det viser spørreundersøkelsen Kommunal Rapport har gjennomført blant rådmennene den siste uka. Halvparten av kommunene har svart på undersøkelsen. I tillegg har vi innhentet opplysninger fra samtlige storbyer.

Verken Trondheim, Stavanger eller Bergen vil øke antall årsverk i barnevernet neste år, og trolig heller ikke Oslo.  

Som tabellen på denne siden viser, har antall stillinger i barnevernet hatt en årlig vekst på mellom 3 og 5 prosent de siste årene. For å komme opp i 400 flere årsverk neste år, trengs det en økning på hele 12 prosent.

Lysbakken bekymret

Å styrke barnevernstjenestene i kommunene er en av regjeringens hovedsatsinger i kommunebudsjettet for 2010. Særlig for SV er det en viktig sak.

Derfor er barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) bekymret for at bare en tredel av kommunene sier de vil ansette flere i barnevernet neste år.

– Dette er åpenbart ikke nok til å nå regjeringens mål om 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Derfor vil jeg arbeide målrettet for å få med flere. Det er viktig for barna det gjelder at målet står fast, sier Lysbakken til Kommunal Rapport.

Han vil engasjere seg personlig for å få til en styrking av barnevernet i kommunene, blant annet gjennom samarbeid med KS.

Men mer penger kommer det ikke nå.

– Regjeringens vurdering er at det er rom for 400 nye stillinger innenfor den realveksten kommunene har fått. Jeg vet at veldig mange kommuner ser behovet for å styrke barnevernet. Men det krever at de prioriterer det, sier Lysbakken.

Åpner for øremerking 

KS har et samarbeid med departementet om utsatte barn og unge, særlig om å utvikle metodikk for å bruke ressurser godt og effektivt. Men KS har vært uenig med regjeringen i å tallfeste et mål på 400 årsverk.

– Vi mener at en slik tallfesting av stillinger i barnevernet begrenser kommunenes handlefrihet. Kommunene må kunne prioritere hvordan de vil hjelpe utsatte barn best mulig, for eksempel gjennom skolehelsetjenesten, mener Trude Andresen, leder for KS myndighetskontakt.   

Lysbakken står fast på stillingsmålet, og avviser kritikken fra flere lokalpolitikere om at regjeringen driver med skjult øremerking – sterke politiske føringer på bruk av frie midler.

– Jeg forventer at kommunene følger opp de veldig tydelige signalene fra regjeringen om flere stillinger. Men det skal være rom for ulike lokale løsninger. Derfor er ikke midlene øremerket, sier han.

Men det er riset bak speilet:

– Barnevernsatsingen blir en test på om vi kan gjøre viktige nasjonale løft uten øremerking. Det vil være veldig nedslående om vi ikke klarer det, for sterkere statlig overstyring av kommunene er ikke noe vi ønsker.

Ikke nok penger

Byrådet i Bergen vil legge fram et tilleggsbudsjett 25. november, som inkluderer statsbudsjettet. Helsebyråd Christine Meyer (H) sier at det neppe blir flere stillinger i barnevernet.

Meyer reagerer særlig på at regjeringen gir frie midler, men samtidig gir så klar beskjed om hva de skal brukes til. 

–Det skapes et inntrykk av at det ligger penger inne til dette, men det gjør det ikke. Hvis Bergen skulle ansatt vår andel i forhold til størrelse, ville det vært 20 stillinger. Det koster 12–14 millioner, mens vi har fått anslagsvis 3 millioner, sier hun.

Hun mener midlene enten må være frie, eller så får regjeringen øremerke dem.

Bergen vil styrke barnevernet med 16 millioner kroner neste år. Men disse pengene vil gå med til å følge opp den kraftige økningen i antall barn som får tiltak fra barnevernstjenesten.

– Det betyr ikke nødvendigvis flere stillinger i kommunen, sier hun.