Mener forsøk gjør dem bedre rustet
Bedre kartlegging av brukernes behov, mer orden i datasystemene og penger til kvalitetsutvikling. Kommunene som deltar i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester tror det gjør dem bedre rustet for framtiden. Om brukerne merker noen forskjell, er foreløpig usikkert.
Forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester
Treårig forsøk igangsatt 1. mai 2016
Målet er å se om statlige kriterier og statlig finansiering gir mer likeverdige tjenester på tvers av kommunegrenser og en riktigere behovsdekning
Forsøket var planlagt for 20 kommuner, men bare seks ble med
Fire kommuner prøver ut forsøkes hovedmodell (A): Hobøl, Lillesand, Os i Hordaland og Stjørdal
Disse skal tildele tjenester etter statlige kriterier. Hver tjeneste utløser en bestemt sum fra staten.
To kommuner prøver modell B: Selbu og Spydeberg
Disse tildeler tjenester som før, men disse finansieres med øremerkete midler
Alle forsøkskommunene trekkes i rammetilskuddet med en sum som tilsvarer deres omsorgsutgifter i 2015. Dette gis i stedet som statlige midler med et påslag på 4 prosent.
Kommunene kan ikke redusere sine omsorgsutgifter i forsøksperioden.
– Vi er midt i innspurten med å revurdere vedtak og skal rapportere til Helsedirektoratet innen 30. januar. Først da kan vi se om brukerne får andre tjenester enn før. Men det er ingen grunn til å tro at brukerne har mistet tjenester. Vi vet at vi har fått flere brukere med vedtak, sier prosjektleder Anne-Lise Ringerike i Hobøl til Kommunal Rapport.