Vil ha slutt på kommunal fotballstøtte

Denne uken har fotballklubben Start fått nei til et lån på 6 millioner kroner fra Kristiansand bystyre, mens Tromsø Idrettslag (TIL) har fått eiendomsverdier til 13,7 millioner av hjemkommunen for å redde klubblisensen i elitedivisjonen. Fredrikstad Fotballklubb har fått kansellert sin lovede bankgaranti på 10 millioner kroner fra kommunestyret.

En rekke politikere landet over roper nå et varsku mot kommersielle fotballklubber som presser på for å få likviditet og økonomiske garantier fra hjemkommunene.

– Vi har hele tiden vært positive til å hjelpe idretten, men nå er vi nødt til å sette foten ned og si nei til å sponse fotball, sier Venstres representant Astrid Bekkenes i bystyret i Kristiansand. Innværende periode har hun vært med på å stille kommunale garantier for fotball, kultur og festivaler. Bekkenes mener kommunen handler av et godt hjerte – og at man ikke har noe økonomisk ansvar for en fotballklubb som Start.

– Det har økt på, og vi kan ikke ha at klubben får en sovepute hos kommunen. Det blir ikke rettferdig for de andre klubbene som driver på frivillig basis, sier Bekkenes.

– Helt forkastelig

TIL er en fotballklubb som har høy negativ egenkapital i form av gjeld på hjemmearenaen Alfheim Stadion i Tromsø. Denne uken vedtok bystyret i Tromsø å overta gjelda gjennom å bli største aksjonær i stadionselskapet. Dermed kunne fotballklubben løfte gjelda ut av balansen – over på den gjeldstyngede kommunen.

– Jeg synes det er helt forkastelig, og en utrolig kreativ regnskapsmåte for å berge et idrettslag som går med konstant underskudd og er vanskjøttet økonomisk, sier Arnulf Kaspersen, som sitter i bystyret i Tromsø for Fremskrittspartiet. Han mener kommunen skulle ha sagt blankt nei til å støtte TIL, og i stedet ha overlatt til klubben å sparke ansatte, senke lønna til spillerne og komme i balanse selv.

– Tromsøs innbyggere ville ikke ha gitt kommunen ansvaret dersom klubben mister lisensen, det er tross alt bare 4-5.000 som er engasjert og går på Alfheim sier Kaspersen.

Tromsø kommune har imidlertid allerede stilt lånegarantier på 45 millioner kroner for byggingen av stadionet på Alfheim. Dersom TIL rykker ned og kollapser økonomisk, frykter rådmann, økonomisjef og ordfører i Tromsø at garantiene kan bli utløst. Dette er bakgrunnen for kommunens kapitalutvidelse i Alfheim Stadion II a/s.

– Vi ser på dette som en helt grei transaksjon, hvor kommunen ikke øker sitt garantiansvar, men går inn med en tomt som ikke kan brukes til andre formål, sier varaordfører Gunhild Johansen fra SV.

Etter det nye vedtaket blir Tromsø kommune hovedmottakeren av leieinntekter fra fotballklubben til stadion.

– Jeg har ingen tro på at kommunen klarer å få inn leie på stadion, så lenge ingen har klart det tidligere, sier Kaspersen fra Frp.

– Sviktende grunnlag

I oktober opplevde bystyret i Fredrikstad en av sine heteste debatter på lenge under behandlingen av den kommunale garantien på 10 millioner kroner til Fredrikstad Fotballklubb. Kommunen hadde fra før gitt en garanti som gjaldt ut året, men på grunn av manglende kredittverdighet i banken søkte fotballklubben om å få forlenget garantien ut 2010. Søknaden ble innvilget med én stemmes overvekt i bystyret, drevet av Aps gruppepå 18 og Frps 7 representanter.

– Flere av oss mente at klubben var et konsern, og at vi like gjerne kunne ha stilt garanti for biodieselfabrikken eller Stabburet, sier SVs representant i bystyret Arild Skau. Han viser til at fotballklubben og selskapet Fredrikstad Fotballklubb AS har et tett økonomisk felleskap. I henhold til kommunelovens § 51 kan det ikke stilles kausjon eller annen garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv. Dette skrev også Fylkesmannen i Østfold i sitt avslag på behandlingen av bystyrets garanti.

– Fotballklubben har et godt omdømme og er veldig viktig for Fredrikstad, men klubben må ikke blandes inn i kommunens økonomi på et sviktende grunnlag, sier Skau.

«Fair play»

Thorkild Malm Lillesveen i Forvaltnings- og jusseksjonen i Norges fotballforbund, som stiller krav om positiv egenkapital for å få lisens til å spille i elitedivisjonen, sier at kravet er ment å skape «fair play» sportslig og økonomisk.

– Klubbene må ikke leve på kreditors regning, noe som i praksis skjer om de har negativ egenkapital. Det kan sammenlignes med økonomisk doping, sier Lillesveen. Han oppgir at fotballforbundet ikke spør om lån og garantier kommer fra kommuner eller andre kreditorer.