Nyheter
Varsler bråstopp i 2020
Med mindre kommunesektoren effektiviserer, må standarden på tjenestene reduseres om ti år, advarer KS' sjeføkonom.
– Vi vil ikke ha ressurser til både å ta oss av de eldre og sette i gang og bygge veier, er konklusjonen til KS’ sjeføkonom Per Richard Johansen.
Han snakket om utsiktene for norsk økonomi da Kommuneøkonomikonferansen åpnet i Oslo mandag ettermiddag.
Statistisk sentralbyrå har tidligere i år spådd en kraftig opptur i norsk økonomi, med dobling av pengemarkedsrenta innen tre år, en årslønnsvekst mellom 4 og 6 prosent i 2012–14 og kraftig vekst i sysselsettingen.
Renteøkningen vil koste Kommune-Norge store summer, mens vekst i sysselsetting og lønnsnivå generelt vil legge grunnlaget for stor vekst i skatteinntektene.
Renteøkning kan koste 4 milliarder
– Rentebærende gjeld kan røft anslås til 130 milliarder kroner. Økningen har vært spesielt sterk siden 2006. 3 prosentpoeng økt rente fram til 2015 utgjør minst 4 milliarder kroner.
Prognosene tilsier at det blir vedvarende lavere vekst i det offentlige konsumet enn i det private. Lav vekst forutsetter i virkeligheten nedgang i standard, mener Johansen.
Beregninger tilsier at standard og dekningsgrader øker med 20 prosent fra 2010 til 2020.
– Økningen er ikke mer enn det vi har opplevd i pleie og omsorg de siste 25 årene. Forventningene er at utgiftsveksten skal fortsette. Blir dette realisert, innebærer det en bråstopp i Velferds-Norge ti år fram i tid.
Gjeld og pensjon henger sammen
Johansen la særlig vekt på utviklingen i kommunenes gjeld og det såkalte premieavviket – altså forskjellen på hva kommunene faktisk betaler i pensjonspremie og hva som regnskapsføres.
– Pensjonskostnadene er undervurdert sammenhengende i ti år. 22 milliarder kroner skal tas inn i regnskapene de neste årene. Fortsetter avvikene som nå, vil det samlede avviket kulminere i 2025 på 42 milliarder kroner.
Johansen peker på at utviklingen i rentebelastning og pensjonsutgifter henger sammen.
– Pensjon og gjeld er i grunnen mye av det samme. Lav rente og høy lønnsvekst gir økte pensjonskostnader, men lavere gjeldsbelastning. Når gjeld er dyr, er pensjon billig – og motsatt. På kort sikt vil pensjon fortsatt være dyrt og gjeld billig. Når vi passerer 2015, blir gjeld dyrt og pensjon billig, sier beregningene.
Problemet for Kommune-Norge er, ifølge Johansen, at pensjonskostnadene har vært kunstig lave på grunn av premieavviket –samtidig som det har vært billig å ha gjeld. Når gjeldsbelastningen nå vil øke, må pensjonskostnadene samtidig holdes høye for å nulle ut premieavviket.
– Gjelda kan bli tyngre å bære, samtidig som de oppsamlede premieavvikene skal tas inn i regnskapene.
– Ikke gøy når renta stiger
Sjeføkonomen påpeker at gjeld som andel av inntekter er rekordhøye. Det har ikke vært noe problem, siden veksten i inntektene er langt høyere enn rentenivået.
– Når inntektsveksten er mye høyere enn renta, er det ingen problemer. Men når renta stiger og inntektsveksten faller, blir det mindre gøy, sier Johansen, og peker på situasjonen i Hellas.
Johansen peker på at situasjonen internasjonalt er uavklart, der det igjen er vekst i industrilandene, men der boligsektoren henger igjen. Han sier det kan gå dårlig med økonomien – men det er langt fram i tid.
– På lang sikt kan det gå ganske dårlig forverdensøkonomien, men det er utenfor det tiårige scenariet jeg ser på her, var Johansens beroligende kommentar.
Kommuneøkonomikonferansen arrangeres av Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK), Kommunalbanken og KS.