Utdanningskriteriet er riktig

I det nye inntektssystemet er innbyggernes utdanningsnivå ett element. Kommuner med lavt utdanningsnivå får mindre penger til barnehageplasser fordi de har lavere utgifter til barnehage enn kommuner med høyt utdanningsnivå. Dette har ingenting med politiske prioriteringer å gjøre, men er et objektivt kriterium i kostnadsnøkkelen.

Dette er den pedagogiske læresetningen statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) har prøvd å spre etter at blant andre Sarpsborg-ordfører Jan Olaf Engsmyr (Ap) gikk ut og mente det er urettferdig og diskriminerende at inntektssystemet slår ut på denne måten.

I Sarpsborg er utdanningsnivået lavt, og etterspørselen etter barnehageplass langt lavere enn i Bærum, hvor utdanningsnivået er høyt.

– Se på 2010-tallene

– Men barnehagesektoren er i rask utvikling, så vi skal vurdere kriteriet en gang til når 2010-tallene kommer på bordet. Men jeg tviler på at det er feil ut fra de objektive kriteriene vi legger til grunn. Dekningsgraden eller etterspørselen er avgjørende for tildeling, sier Sandbakken.

Han mener også det blir feil å fjerne kriteriet slik at de med høye barnehageutgifter får mindre penger.

– Inntektssystemet har 25 kriterier. Det blir feil å trekke ut ett. Når Sarpsborg sier de mister 11 millioner kroner på utdanningskriteriet, kan jeg svare ja, men dere får 20 millioner mer på kriteriet for funksjonshemmede. Men sånn kan vi ikke diskutere. Det er en helhet i inntektssystemet, og lokalpolitikerne prioriterer fritt innen for rammen, sier Sandbakken.

Men flere kommuner har reagert, og mener at utdanningskriteriet er et uttrykk for politiske prioriteringer. Blant dem er Vefsn kommunestyre, som vedtok et opprop mot utdanningskriteriet.

Høyt utdannede i storbyene

Det er særlig Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger som ville tape, hvis denne nøkkelen skulle bli fjernet. Hvis pengene i stedet blir fordelt etter innbyggertall, vil 37 kommuner tape på at kriteriet forsvinner. Resten, 393 kommuner, vil vinne, ifølge beregninger Kommunal Rapport har foretatt.

Til sammen fordeles 3,6 milliarder kroner via kostnadsnøkkelen for antall innbyggere med høyere utdanning. Forsvinner den, må den enten erstattes av en annen – eller pengene må fordeles mellom kommunene på nytt.

En beregning KS har foretatt, viser at en kommune får 3.616 kroner i rammetilskudd neste år, hvis kommunen får én ekstra innbygger med høy utdanning. Til sammenligning øker rammetilskuddet med 102.000 kroner ved én ekstra innbygger i alderen 3–5 år, mens en ny 1–2-åring som ikke får kontantstøtte gir kommunen knapt 132.000 kroner i ekstra rammetilskudd.