Trondheim har kurs mot svartelista

Rådmannen har vektlagt at kommunens underskudd, eller det såkalte merforbruket, i fjor ble 208 millioner kroner. Det reelle driftsunderskuddet er derimot 446 millioner - med andre ord et driftsunderskudd på 5,1 prosent. Men dette tallet nevnes ikke i sakspapirene til lokalpolitikerne.

- Merforbruket på 208 millioner viser overskridelsene i de ulike sektorene i forhold til budsjettet, sier finansdirektør Carl-Jakob Midttun til Kommunal Rapport.

- Men er det ikke interessant å se på netto driftsresultat, som viser faktiske inntekter og utgifter?

- Jo, selvfølgelig, sier Midttun, som er enig i at dette i enda større grad viser de underliggende faktiske forhold.

Kun å vise merforbruket, framfor netto driftsresultat, gir et pyntet resultat, blant annet fordi det er gjort overføringer fra disposisjonsfondet. For to og et halvt år siden var fondet på 298 millioner, nå er det redusert til 4 millioner. Dermed er kommunens buffer borte.

Gjelden utgjør 10,1 milliard kroner, i tillegg til en fremtidig pensjonsforpliktelse på 8,2 milliarder. På to år har gjeld og pensjonsforpliktelser økt med til sammen 4 milliarder. På toppen av dette har kommunen et udekket premieavvik og momskompensasjon på i overkant av 1 milliard kroner, som også må tas over drift. Om ikke dette er nok, så faller kraftfondet i verdi. Bidraget herfra har vært mer enn 320 millioner i året. Nå må kommunen i stedet bokføre tap.

- Skjønner politikerne hvor ille det egentlig står til med økonomien?

- Vi mener vi har synliggjort alvoret og har fremlagt det som etter vår mening reflekterer riktig status for økonomien, sier finansdirektøren.

Kjenner til situasjonen

Tross flere forsøk over to dager, har ikke ordfører Rita Ottervik (Ap) funnet tid til å svare på spørsmål fra Kommunal Rapport om den svært anstrengte økonomien i kommunen.

Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) bekrefter derimot at han har kjent til driftsunderskuddet.

- Jeg forstår hva det innebærer, men om alle andre forstår, vet jeg ikke. Men jeg innser at selve driftsunderskuddet har vært for lite vektlagt, sier han.

På tre år har kommunens netto driftsresultat forverret seg med 1 milliard kroner, fra et positivt resultat på vel 539 millioner i 2006 til drøyt 446 millioner i minus i fjor. Tross dette har bystyret vedtatt et budsjett som i år skal gå i balanse. 73 millioner av fjorårets merforbruk skal dekkes inn i år, mens 135 millioner skal tas neste år.

- Vi kaller ikke situasjonen en krise, men en utfordring, sier Carl-Jakob Midttun, som mener situasjonen var verre i 1992.

Han har nå anbefalt bystyret full lånestopp og ingen aktivitetsvekst før økonomien er under kontroll.

- Utgiftene vokser raskere enn inntektene, og det kan selvfølgelig ikke fortsette, sier han.

Også den politiske ledelsen mener det er realistisk å nå målet om budsjettbalanse.

- Vi måtte ha et budsjett i balanse i år, hvis ikke er Robek neste, sier varaordføreren.

Han mener det vil være en fallitt for kommunen å miste kontrollen over egne prioriteringer, som en Robek-oppføring betyr.

Under lupen

Sju-åtte kommuner i Sør-Trøndelag har så skakkjørt økonomi at de, sammen med Trondheim, nå er under lupen hos Fylkesmannen.

- Det er urovekkende store negative tall Trondheim kommune viser, sier fylkesmann Kåre Gjønnes til Kommunal Rapport.

Han karakteriserer situasjonen som et varsku om en økonomi i ubalanse.

- Kommunen har vedtatt et budsjett i balanse for i år. Holder de ikke dette, bærer det rett inn i Robek, sier Gjønnes.

Han understreker at Trondheim ikke vil få noen særbehandling, selv om den er landets tredje største kommune.- Riset bak speilet i en slik situasjon, er å begrense det kommunale selvstyret, eller kall det gjerne en delvis umyndiggjøring.

Solgte energiverk

Problemene for Trondheim startet på mange måter i 2002 med salget av Trondheim Energiverk. Salget innbrakte ca. 6 milliarder. Kommunen opprettet en kraftfond, og ambisjonen var å hente ut en årlig avkastning på 4 prosent.

Kommunen har perioden 2002 til 2007 hentet ut drøyt 1,9 milliard kroner, eller gjennomsnittlig 320 millioner i året, og gjort seg driftsmessig avhengig av denne avkastningen.

Nå er det slutt. I fjor ga fondet en negativ avkastning på 1,5 prosent. Store tap på plasseringer i verdipapirer gjorde at verdien på fondet da falt med 389 millioner.

- Verdipapirene er ikke solgt, så tapet kan tilbakeføres dersom verdien stiger igjen, sier finansdirektør Midttun.

På grunn av verdifall i fjor har kommunen valgt å nedjustere forventet avkastning i år fra 4 til 3 prosent. Men etter hva vi kjenner til, har verdien på fondet falt ytterligere siden årsskiftet, uten at man har bokført tap så langt i år. Det kan bety at det blir vanskelig å hente den forventede realavkastningen på om lag 146 millioner, noe som igjen kan skape et budsjettmessig problem.

Fordeler ansvaret

Varaordfører Fagerbakke mener flere må ta ansvaret for at kommunen er havnet i et økonomisk uføre.

- Rådmannen forklarte oss ikke alvoret rundt premieavviket, som nærmer seg 1 milliard. Regjeringen ba oss i fjor budsjettere med en lønnsøkning som viste seg å bli vesentlig høyere. Dette er en regning staten bør ta. Til slutt må vi lokalpolitikerne ta ansvar for forvaltningen og bruk av avkastningen av kraftfondet.

- Hva synes du om at kommunalministeren fratar dere statusen som utstillingsvindu for regjeringen?

- Hæ, sier hun det? Da skal jeg personlig invitere henne til Trondheim under valgkampen så skal hun få se at hun tar feil, sier Fagerbakke.

Skrevet av: Gunnar Kollsrud