Tiltakspakke basert på tillit

Flere sentrale kilder i regjeringspartiene peker for Kommunal Rapport på hva som ser ut til å bli hovedtrekkene i pakken til kommunene 26. januar.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil naturlig nok ikke si noe om pakkens innhold.

Men det står fast, som alle tre partilederne har understreket, at kommunene blir en betydelig samarbeidspartner for å gjennomføre krisepakken, sier Kleppa til Kommunal Rapport.

Blir vist tillit

Kleppa gjentar oppfordringen til kommunene fra før jul, om å gjøre aktuelle vedlikeholds- og investeringsprosjekter så klare som mulig. Men det er ikke nødvendig å sende departementet noen oversikt over prosjektene.

Sentrale aktører i alle partier snakker om at kommunene vil bli vist tillit i tiltakspakken. KS og kommunene har gjennom mange gode innspill vist at de skjønner hva pakken dreier seg om.

Når rask sysselsettingseffekt er et av de sentrale målene, mener våre kilder det ligger i kortene at kommunene også vil få «raske penger». Det betyr:

Tilskudd framfor lån.

Tildeling av penger, ikke søknader til enkeltprosjekter.

Føringer på bruk av pengene, mulig rapportering i etterkant.

Omfang under KS-forslaget på 15 milliarder.

Dempe forventninger

Finansdepartementet arbeider nå med å sy sammen innspillene fra departementene. Regjeringens altfor optimistiske økonomiske prognoser i statsbudsjettet skal oppdateres og legge grunnlaget for størrelsen på pakken. Dette vil være noe av det siste som blir fastsatt.

De viktigste politiske avklaringene vil regjeringen gjøre i løpet av denne uken. Tirsdag møttes partilederne Jens Stoltenberg (Ap), Kristin Halvorsen (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp) til drøftinger i regjeringens underutvalg.

På nyåret har både Kleppa og Halvorsen dempet kommunenes forventninger. De får ikke få så mye som de 15 milliardene KS har anslått at de kan bruke i år.

Mest tilskudd

Fordelingen mellom lån og tilskudd skal fortsatt være et diskusjonstema i regjeringen. Men flere sentrale kilder mener det går i retning av å gi det meste som tilskudd. Det vil gi raskest og sikrest effekt.

Tilbudet i statsbudsjettet om rentefrie lån til skoler, svømmehaller og kirker kan bli utvidet for de kommunene som har mulighet til å gjøre mer.

Regjeringen ønsker å fordele pengene til kommunene ubyråkratisk, men rettferdig. KS har foreslått å fordele kun etter innbyggertall. Regjeringen vurderer å bruke flere kriterier fra inntektssystemet, som er kjent for kommunene.

En aktuell modell er å gi alle kommuner et grunnbeløp og fordele etter andre kriterier på toppen. Det ville sikre kommuner med få innbyggere en større del av kaken.

Føringer og kontroll

Regjeringen vil legge visse føringer på hvordan pengene skal brukes. Utover hovedmålet om rask sysselsettingseffekt, skal tiltakene:

Ikke gå til drift, men vedlikehold eller investeringer.

Kunne fases raskt ut og inn.

Gi en ekstra virkning utover kommunens budsjett for 2009.

Gjerne bidra til å nå mål om kutt i klimagassutslipp og universell utforming.

Kommunene vil etter alt å dømme kunne hente prosjekter fra sine økonomiplaner. Fordeling mellom vedlikehold og investeringer er uavklart.

De grønne tiltakene som er varslet, vil primært komme i andre deler av krisepakken.

Regjeringen vurderer å kontrollere om kommunene bruker pengene riktig. Det kan være tilstrekkelig at kommunene gjennom å revidere sine budsjetter viser hvordan ekstramidlene brukes. Det vurderes også om kommunene skal rapportere til Fylkesmannen i etterkant.