Terra-ofre på rekke og rad

I 2009 må Vik kutte 8 millioner kroner. Derfor står ungdomsskoleelevene ved to grendeskoler og elevene på mellomtrinnet på en tredje grendeskole i fare for å bli flyttet til Flatbygdi skole i sentrum. Totalt 22 elever. Det gir en innsparing på 600.000 kroner i året.

Når kuttene er gjort, kan Sætre få opptil tre timers reising til og fra skolen. For elevene fra Fresvik og Valsvik blir reisetida enda lenger. Alle må ferdes på veier som er smale og rasfarlige.

Terra-saken og for høye driftskostnader i forhold til inntekter førte den rike kraft- og industrikommunen Vik inn i en økonomisk hengemyr. Et akkumulert underskudd på 110 millioner kroner, hvorav 98 millioner kroner skyldes Terra-tapene, skal dekkes inn i løpet av åtte år.

Rådmann Oddbjørn Ese har gode grunner til å foreslå at elevene blir flyttet. Elevgrunnlaget er synkende på både Fresvik skole og Valsvik skole. Vik bruker dessuten mer på skole enn gjennomsnittskommunen i Sogn og Fjordane.

Men foreldre og elever i Feios skjønner ikke hvorfor de skal bli «straffet». Neste skoleår har Feios 33 elever. Om fire år vil den ha 39.

Rådmannen mener på sin side det ikke bare er økonomien som taler for å flytte elevene. Han tror de vil få et bedre og bredere skoletilbud på Flatbygdi skole.

- Skolen er først og fremst en læringsarena. Det må vi ikke glemme, sier han.

Kan bli langpendlere

Elevene selv frykter den lange reisetida. Kommunal Rapport får følge med skoleruta. Sjåfør Magnar Tjønn frakter elevene hjem. Veien snor seg inn i en trang dal. Det er smalt og bratt. Her bor Jøran Berdal (15).

- Jeg orker ikke å reise fram og tilbake to ganger hver dag, sier han. Må han til sentrum for å gå på skole, betyr det at han må kutte kraftig i fotballtreningene. Fire kvelder i uka trener han fotball. Å bli i sentrum til treninga begynner er uaktuelt.

- For hva skal en ungdom gjøre der i flere timer? Hvordan skal han få gjort lekser og spist middag, spør Monica Midlang, leder av arbeidsutvalget ved Feios skole.

Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) foreslo først å legge ned både skolen og barnehagen i Feios. Det var det ikke politisk vilje til. Foreldrene dannet en aksjonsgruppe, som det siste året har jobbet knallhardt for å beholde skolen.

Før påske holdt rådmannen møter i alle skolekretsene for å informere om sine kuttforslag og mulige alternativer. Ungdommene stekte vafler og sang en selvskrevet Terra-sang; «Mi vi ha ein skule. Er det mule mule mule. I ai terra tid.», til melodien «Money, money, money» av ABBA.

Sterke krefter i sving

Vik har sterke bygdelag. Feios og Fresvik hørte opprinnelig til Leikanger på den andre siden av fjorden. I 1991 ble de enige om å gå over til Vik i en folkeavstemning.

Presset om å bytte kommune var mye sterkere i Feios enn i Fresvik. Alle de tre bygdene Fresvik, Feios og Arnafjorden ligger mange kilometer utenfor Vikøyri, sentrum i Vik. Ingen bebyggelse binder dem sammen med hverandre. Å snakke om skolestruktur har derfor vært som å kaste ut en brannfakkel i tørt høy.

Det har vært så brennhet at saken ble utsatt til etter at budsjettet for 2009 var lagt. Et ad hoc-utvalg ble dannet. Etter å ha fått innspill fra alle parter, skal utvalget komme med en innstilling til kommunestyret. Det skal ta sin endelige avgjørelse den 27. april.

Derfor er det rådmannen som til nå har vært nødt til å ta den verste støyten. Etter mye overtalelse takket han ja til rådmannsstillingen rett før Terra-bomben smalt. Nå skal han ta inn 12 millioner kroner i året fra 2010, på et totalbudsjett på 150 millioner kroner. Det er ikke lett kost å svelge.

- Kuttiltakene går på hele bredden av den kommunale aktiviteten. Derfor er jeg opptatt av at desom har sterke talsmenn også må ta sin del av kaka, sier han.

Terraens første ofre

På demensavdelinga på sykehjemmet er Ester Systad Hanekam ferdig med morgenstellet. Hun kaller seg Terra-offer nummer en. Gerd Heimdal er en god nummer to. De to jobbet på et dagsenter for eldre, et av de første tiltakene som ble skåret vekk.

- Da vi hørte hva som hadde skjedd, tenkte vi med en gang at vi var de første som ville ryke, sier Heimdal. Tilbudet var ikke lovpålagt.

Dermed forsvant aktivitetstilbudet til Inga Fjærestad. Det synes datteren Inger Refsdal er sørgelig.

- Da hun var der, visste jeg at hun hadde et opplegg for dagen og at hun kom seg ut av den lukkede avdelingen, sier hun.

For Hanekam og Heimdal er hverdagen blitt annerledes. Heimdal jobber på kjøkkenet og i vaskeriet. Hanekam er utdannet aktivitør. Nå arbeider hun som ufaglært pleier på sykehjemmet.

- Jeg er glad for at jeg fikk en jobb, men jeg føler meg på en måte fanget. Innimellom tenker jeg at det nesten hadde vært bedre å miste jobben, slik at jeg kunne fått hjelp til omstilling. Jeg ville aldri søkt på den jobben jeg har nå, sier Hanekam.

Dagsenteret hadde 16 plasser og var et tilbud til hjemmeboende og beboere på sykehjemmet med demens.

- Jeg har forståelse for at de måtte legge det ned. Når det gjelder Terra tror jeg politikerne handlet i god tro. Livet må gå videre. Det finnes ingen enkle løsninger på dette, sukker Hanekam.

At dagsenteret åpner igjen før hun går av med pensjon tror hun ikke på.

- Det som blir lagt ned, blir nok ikke opprettet igjen, konkluderer 51-åringen.

Eiendomsskatt på vei

Den store «snakkisen» er for tiden eiendomsskatten, som er innført i hele Vik. Bakeren i bygda, Georg Sjøthun, stopper bilen og trekker fram en A4-konvolutt.

- Se, her er den, eiendomsskatten. Den kom i dag, sier han. Sjøthun liker ikke at den også er kommet til Vik.

- Nesten 7.000 kroner, er ikke det litt mye, spør han.

- Jeg skal alltids klare meg, men jeg synes det er synd at det også går ut over de nyetablerte. Sønnen min har akkurat kjøpt seg nytt hus, og burde sluppet skatten, legger han til.

Frp-politiker Rune Wold mener kommunen kan klare kuttene uten eiendomsskatt. Han er den eneste fra Frp i kommunestyret, og den eneste som presenterte et alternativt budsjett.

- Jeg mener det er innsparinger å hente i administrasjonen. Den kan reduseres med fem årsverk, sier Wold.

For rådmann Ese synes det helt umulig. Allerede i dag er han bekymret for om kvaliteten på arbeidet som blir utført er godt nok. Flere lederstillinger er blitt stående ledige etter Terra.

Wold sitter i kontrollutvalget og ivret for en granskning av Terra-saken i Vik. Han mener hele saken kunne vært unngått.

- Hadde politikerne beholdt kontrollen selv, ville de ikke havnet i den situasjonen. De lot bukken passe havresekken. Nå gjør de alt de kan for å legge ned kommunen, sier Wold opprørt.

Unnlot å innføre sparetiltak

I Vik har politikerne fortsatt ikke tilgitt Kommunal- og regionaldepartementet for det såkalte «Vik-brevet». Brevet der departementet ga klarsignal for låneopptaket som skulle brukes til å kjøpe de råtne aksjene i det amerikanske boligmarkedet.

Ordfører Marta Finden Halset (Ap) mener de eneste vinnerne i den kommende rettssaken mellom kommunene og bankene er juristene og journalistene.

- I realiteten er staten i rettssak mot seg selv. I DnB NOR er staten største eier og rammetilskuddet til kommunene kommer jo fra staten. Derfor burde staten tatt på seg ansvaret for lengst.

Hun mener saken bør prøves og at kommunene har gode muligheter til åvinne fram. Ordføreren er opptatt av å framheve alle de gode sidene ved Vik. At den er fylkets tredje største industrikommune. At den har store kraftinntekter. At kriseårene etter Terra kun er for en avgrenset periode.

Likevel innrømmer hun at kassa var bunnskrapt også før Terra-saken ble kjent. Kommunen var i Robek, register om betinget godkjenning og kontroll. Ikke ei krone var satt av i fond, til tross for store inntekter.

- Hvorfor tok dere ikke grep tidligere?

- Det var vel mest lettvint å bruke de pengene vi hadde, framfor å gjøre sparetiltak. Her ute i distriktet bør det være godt å leve og bo, vi må ha et høyt nivå på tjenestene, sier ordføreren.

Dersom kommunene vinner rettssaken, er lånene ute av verden.

- Det er surt å tenke på at vi kanskje gjør unødvendige kutt nå. Men slik er loven, sier hun.

Tilbake i Feios sitter foreldrene i aksjonsgruppa og biter negler. De er redd selve livsnerven i bygda med tiden skal forsvinne.

- Det vedtaket de gjør nå må vare i mange år framover. Vi orker ikke dette annethvert år, sier Monica Midlang.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo