Tar sjanser i Horten

Økonomisk kontroll 3

Horten kommune skal gjennom en riktig hestekur de neste fire årene. Netto driftsresultat skal forbedres fra 10 millioner i 2009 til 60 millioner kroner i 2014. Det er en forbedring på 3 prosentpoeng.

I den samme perioden skal kommunen investere for nesten 700 millioner kroner, mest i nye skoler. Kapitalkostnadene vil stige med 80 prosent. Inntektene vil ikke øke særlig mye. Det er ikke aktuelt å innføre eiendomsskatt. Altså må forbedringen skje ved å redusere driftsutgiftene.

Rådmann Ragnar Sundklakk tar det meste innen helse og omsorg. Omsorgstrappen skal utnyttes bedre, tiden skal brukes mer effektivt, og det skal bli mindre administrasjon. Et interessant tiltak er at tildelingskontoret legges ned «for å flytte beslutninger nærmere tjenesten». De 29 sparetiltakene innen omsorg utgjør hele 42 millioner kroner. Det er mer enn 10 prosent av netto driftsutgifter i disse tjenestene.

Jeg tror ikke det er så lett å gjennomføre planen. Rådmannen begrunner de store pleiekuttene med at disse tjenestene er dyrere enn i sammenlignbare kommuner. Horten er 20 millioner kroner dyrere enn Vestfold-kommunene, står det i en egen Kostra-analyse vedlagt økonomiplanen. Det er riktig. Men hvilke kommuner er det Horten bør sammenligne seg med? Horten er en stor bykommune med lite omland. Hof er et dårlig sammenligningsgrunnlag. Det er etter min mening mer relevant å sammenligne med andre store bykommuner (gruppe 13). Horten bruker etter min beregning mindre penger per relevant innbygger til pleietjenester enn disse mest sammenlignbare kommunene. I så fall er det vanskelig å redusere utgiftene kraftig.

Det er en mulighet som ikke nevnes i planen. Horten har fire små sykehjem i en bitte liten kommune. Det er en unødvendig dyr løsning.

Økonomiplanen bygger på Kostra-analyse. Det er flott. Rådmannen har satt søkelyset på de riktige tjenestene. Han får fram at skolekostnadene allerede er svært lave, så der er det lite å hente. Horten har store skoler med lave elevkostnader.

Økonomiplanen har stort fokus på netto driftsresultatet, men dette viktige tallet kommer ikke fram i budsjettet noe sted. Tabellen «økonomisk oversikt» mangler. Det er en svakhet.

Målstyring 2

Det er ikke mye målstyring i denne planen. Det formuleres ingen konkrete kvalitetsmål for noen tjenester. Vi får ikke noen tydelig vurdering av kvaliteten i tjenesten heller. Det er synd, for da er det vanskelig for politikerne å vite hvor kuttene gjør minst vondt.

Offisiell statistikk på Internett viser at kvaliteten jevnt over er grei. Resultatene på nasjonale prøver i grunnskolen er middels. Bemanningen i barnehage er middels. De ansatte i pleietjenesten har middels utdannelse. Saksbehandlingstiden er akseptabel i byggesak og flott i barnevernet.

Økonomiplanen bygger på befolkningsprognoser. De neste fem til ti årene er folketallet stabilt i alle aldersgrupper. Det samme er budsjettrammene.

Enkelhet 3

Økonomiplane er enkel nok. Det er 45 sider med konkrete beskrivelser av tjenester og tiltak for å redusere kostnadene. I tillegg må man lese den vedlagte Kostra-analysen på 25 sider. Det er andre vedlegg for prislisten og investeringstiltakene. Dette opplegget er litt rotete. Alle dokumentene burde stiftes sammen, siden de er nødvendige deler av budsjettet.

Samlet vurdering 3

En økonomiplan med store ambisjoner. Det skal en økonomiplan ha. Det blir spennende å se hvordan sparekampanjen ipleietjenesten gjennomføres i praksis.