Svenskene vil også ha krisepakke

Sveriges kommuner og landsting (SKL) krever nå en krisepakke til kommunesektoren i 2010 for å unngå oppsigelser og opprettholde kvaliteten på tjenestene. I høst krevde SKL en krisepakke også for 2009, men tror det slaget er tapt. I stedet krever de 8 milliarder kroner i 2010, ifølge Stefan Ackerby, konstituert sjeføkonom.

- Vi tolker det slik at regjeringen kommer med noe for 2010. Men vi vet ikke hvor mye. Budsjettene for i år er lagt. Derfor er det lite sannsynlig at det kommer en krisepakke for 2009, sier han til Kommunal Rapport.

Også Fackförbundet SKTF gjør krav på friske kroner til sektoren for 2009 og 2010. De mener 8 milliarder kroner ikke er nok, og krever 14. Forbundet organiserer offentlig og privat ansatte med tilknytning til kommuner, fylker eller kirker.

Mange tusen arbeidsledige

Ackerby i SKL mener det er klok økonomisk politikk å gi ekstra statsstøtte til sektoren.

Mange tusen ledige

- Det kommer til å bli minst 15.000 færre ansatte i kommuner og fylker. En stor andel av disse kommer til å bli arbeidsledige, sier han.

Ifølge flere svenske medier skal statsminister Fredrik Reinfeldt i en TV-debatt ha påpekt at det kommunale selvstyret fortsatt gjelder og at kommunene må tilpasse seg situasjonen.

En del kommuner hadde økonomiske problemer fra før, sa han til Aftonbladet etter debatten. Reinfeldt mener at er kommunene selv som ikke har gjort en god nok jobb, men at de nå forsøker å legge skylden på staten. Det er ikke Ackerby i SKL enig i.

- Mange kommuner og fylker har gått i gang med innsparinger. Men fordi krisen har kommet så raskt, er handlingsrommet lite, mener han.

Anna Charlotta Johansson, pressesekretær for finansminister Anders Borg, har ingen kommentar til spørsmålet om det kommer krisepakke.

- Budsjettarbeidet pågår nå, og vi kan ikke si noe om det før det legges fram den 15. april, sier hun.

I vårbudsjettet legger regjeringen fram forslag til retningslinjer for den økonomiske politikken, samt budsjettene for de nærmeste årene og på lengre sikt.

Negativ spiral

I fylket Sörmland, sørvest for Stockholm er det allerede vedtatt at arbeidsstokken skal krympes med 450 personer på tre år. Men på tross av store innsparinger det siste året, vil landstinget likevel gå med underskudd i 2009, tror finansfylkesråd Jörgen Danielsson fra Sosialdemokraterna.

En av årsakene er at skatteinntektene vil bli minst 140 millioner kroner mindre enn forventet i år. I fjor fikk Sörmland et underskudd på 300 millioner kroner. Det skal dekkes inn i løpet av tre år, slik kommuneloven tilsier.

- Vi blir kanskje nødt til å redusere antallet ansatte med 200 personer til. Problemet er at vi ikke kan skjære ned i det uendelige. Dette er mennesker som blant annet jobber i helsesektoren og det finnes en smertegrense for hvor mye vi kan kutte der, sier han.

Danielsson ser bare to veier ut av uføret fylket har havnet i. Enten må regjeringen bevilge mer penger til fylker og kommuner allerede i år, eller så må loven endres slik at underskuddet kan dekkes inn over flere år enn i dag.

- Hvis regjeringen ikke gjør noe nå, havner vi i en negativ spiral. Det vil bli stadig flere arbeidsledige, staten må inn med arbeidsledighetstrygd og kommunene med sosialbidrag, sier han.

Hver tredje kommune i Sverige kommer til å si opp ansatte i løpet av 2009, viser en spørreundersøkelse Sveriges Radio har gjort. To av tre kommuner har ikke satt av nok penger til å dekke økte utgifter til sosialhjelp.

Høyere skatt

Det blir 30 milliarder kroner mindre i skatteinntekter til kommuner og fylker i 2009 enn forventet, ifølge SKL.

Svenske kommuner har imidlertidmuligheten til å øke skattøren. Fra 2008 til 2009 økte 30 kommuner og 6 fylker skattøren, ifølge Stefan Ackerby.

I en undersøkelse Lärarnas Riksförbund (LR) har foretatt kommer det fram at lærere i hver tredje kommune har fått varsel om oppsigelse. Det berører drøyt 1.000 lærere så langt, melder LR. I tillegg kommer en del stillinger som blir stående ubesatt når ansatte går av med pensjon eller slutter av andre årsaker.

Arbeidsledigheten i Sverige generelt er nå på 8 prosent, men det er ventet at den vil stige til 10-12 prosent neste år.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo