Struper egenkapitalen i vannverk

252 millioner kroner hadde vann- og avløpsselskapene på Nedre Romerike i egenkapital da Henriksen leverte sin siste årsberetning. Samme år, i 2004, gikk selskapene med 37 millioner kroner i overskudd.

Etter selvkostreglene skal ikke brukerne betale mer for vann og avløpstjenester enn hva det koster å produsere disse tjenestene. At innbyggerne på Romerike har betalt for mer enn «nødvendige» kostnader, fikk Nedre Romerike tingrett se med egne øyne under mandagens rettsbefaring.

Men nye selvkostregler gjør det vanskeligere for vannverkssjefer å gjøre storinnkjøp på egen hånd. De nye retningslinjene fra Kommunaldepartementet, utgitt i 2003, forbyr i praksis selskaper som skal drive til selvkost, å samle opp store beløp på bok. Alle investeringer må lånefinansieres.

Åpner for misbruk

Vestfold interkommunale vannverk (VIV) og Glitrevannverket i Drammens-regionen har tatt konsekvensen av dette og slettet nesten hele sin egenkapital. Når Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget RA-2 fra nyttår omgjøres fra aksjeselskap til interkommunale selskap, blir egenkapitalen også her satt ned til null.

Men mange selskaper, både innen vann og renovasjon, har beholdt egenkapitalen de hadde før de nye reglene kom i 2003. De bør revurdere dette, på bakgrunn av skandalen på Nedre Romerike, mener sivilingeniør og rådgiver Christen Ræstad.

Han var engasjert som daglig leder i NRV/RA-2 fra Henriksen ble suspendert i oktober 2005 til ny leder ble tilsatt i september i fjor.

- Mye penger i banken gir større handlefrihet til selskapets styre og daglig leder. Men det åpner også muligheter for misbruk. Når alle investeringer må lånefinansieres, får eierne en helt annen overordnet styring. Dette er ett av flere grep eierkommunene kan ta for å få bedre kontroll med pengebruken i slike virksomheter, sier Ræstad.

Mange er gransket

Ræstad forteller at de fleste vannverk er blitt gransket etter skandalen på Nedre Romerike. Så vidt han kjenner til, er det bare gitt mindre anmerkninger. Hans inntrykk fra bransjen er da også at vannverkssjefer flest har en nøktern pengebruk.

Mens Henriksen hadde flere hjullastere, klarer de aller fleste seg uten. De fleste har i stedet inngått rammeavtaler med entreprenører, noe som sikrer dem hurtig tilgang på maskiner og fagfolk i en krisesituasjon.

- Kan andre vannverkssjefer likevel ha hatt muligheten til å gjøre det samme som Henriksen nå er tiltalt for?

- Mitt inntrykk er at det som skjedde på Nedre Romerike, er helt spesielt. Men saken viser hvor viktig det er med åpenhet og god dokumentasjon, og at nødvendige kontrollfunksjoner ivaretas på en god måte.

- Vannverk har store penger, monopol og kan velte utgiftene over på innbyggerne. Frister systemet til råflott pengebruk?

- Hvis egenkapitalen nesten er lik null, er det ingen «frie» penger i omløp. Men i et slikt system er det ekstra viktig at styret og revisor spør om alle kostnader virkelig er nødvendige.

Trenger nye data

Ræstad sitter i valgkomiteen som skal forslå nye styremedlemmer til vannverket på Nedre Romerike. Om de er politikere eller ikke, er han ikke så opptatt av, bare de passer på habiliteten og er kompetente til å stille de riktige spørsmålene. For å stille spørsmål, trenger de sammenlignbare tall fra vann- og avløpsverk rundt om i landet, mener han.

Bransjeorganisasjonen NORVAR har startet et stort prosjekt for å frambringe slike data. Med et benchmarkingsystem på plass, vil styre og revisor se hva andre renseanlegg betaler for sin slambehandling, for eksempel. Hva som er rett pris på dette, er ett sentralt spørsmål i rettssaken mot Henriksen.