Strid om årsak til færre tariffbrudd

Fristen for å fullføre de lokale forhandlingene i kommunene gikk ut 1. november, og så langt er det meldt om 60-70 saker der partene har brutt forhandlingene. Det er om lag halvparten av det som har vært vanlig de siste årene.

Forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes mener den kraftige nedgangen skyldes at partene lokalt er i ferd med å utvikle bedre prosesser for forhandlinger.

Resignasjon

Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet deler ikke motpartens forklaring på at det færre brudd i årets lokale forhandlinger. Hun mener det har vist seg vanskelig for arbeidstakerne i få gjennomslag i tvistebehandlingene, og frykter at nedgangen skyldes resignasjon. Hjetland hevder mange kommuner fortsatt ikke har forstått at pengene i den lokale lønnspotten ikke kan forvaltes av kommunene alene.

- Dette er partenes penger, men de tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer, tyder på at det mange steder ikke pågår forhandlinger mellom likeverdige parter, slik det skal. Tvert imot er det fortsatt mange rådmenn som tror de kan bruke denne potten til å belønne enkelte medarbeidere, sier Hjetland.

Hun understreker at lærernes motstand mot å øke den lokale lønnspotten vil fortsette.

- Vi vil fortsette å kjempe mot dette, helt til kommunene selv skaper legitimitet for systemet, og det er dessverre langt igjen dit, sier hun.

Skjørt system

Sundnes innrømmer at det lokale forhandlingssystemet er skjørt, og legger ikke skjul på at det fortsatt er enkelte kommuner der systemet ikke fungerer godt nok.

- Mange steder går dette helt glatt, men det tar tid å skape gode relasjoner, som er bygget på gjensidig tillit. De stedene der det oppstår konflikter er det som regel ikke på grunn av penger, men fordi prosessene er for dårlige, og kriteriene ikke er klare nok. Dette må kommunene fortsatt jobbe med, sier Sundnes.

Skrevet av: Erlend Skevik