Stor vegring mot å legge ned skoler

På Tomter ligger én av Hobøls tre barneskoler. Den moderne skolen ble bygd i 2003. Allerede samme år foreslo rådmann Arne G. Berg å legge ned barneskoler for å redusere driftsutgiftene.

Flere av rådmennene som svarte på Kommunal Rapports budsjettundersøkelse i november i fjor, sa at de trodde at skoler ville bli nedlagt i deres kommuner i år. Vi tok kontakt med 14 av dem igjen nå. I bare tre av kommunene ble det vedtatt nedleggelser, mens åtte vil utrede og tre ikke skal legge ned skoler.

Svelger kamel

Hobøl vil utrede. Kommunen er på vei ut av ROBEK og lever fra hånd til munn. Seks år etter at rådmannen foreslo nedleggelser første gang, har politikerne innsett at de ikke har råd til annet enn å la rådmannen utrede én barneskole.

For Frp-ordfører Kjell Håvard Jensen er dette en stor kamel å svelge. Han innser at han går mot eget parti, som er for å beholde grendeskolene.

- Fra regjeringshold sier de at økonomien til kommunene stadig er blitt bedre. Det opplever ikke vi. Noen år tilbake blåste jeg av rådmannen i Marker, da hun rådet meg til å legge ned skoler hvis jeg ville bedre økonomien. Nå står vi oppe i det selv, sier han.

Det bor om lag 4.600 mennesker i Hobøl. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer at folketallet vil stige med noen hundre i årene framover, kanskje til drøyt 5.700 i 2030.

Kommunen har tre tettsteder. Det er her stridens kjerne ligger. Alle tre vil beholde nærmiljøskolen, selv om avstandene ikke er store. I dag busses om lag 40 prosent av elevene. Med bare én skole vil 20 prosent flere trenge skoleskyss.

Skolene har 664 elever, fordelt på Ringvoll (135), Knapstad (139) og Tomter (175), samt Hobøl ungdomsskole (215) på Knapstad. På tross av prognosene fra SSB, har elevtallet i skolen falt de siste årene.

På Tomter har rektor Hilde Mytting plass til 100 elever til. Fra fagmiljøene på skolen har forslaget om utredning ikke møtt mye motstand. Siden 2003 er det blitt 15 færre hele stillinger i Hobøl-skolen.

- I dag har vi få vikarer å sette inn når folk er syke. Det fører til at elevene ikke blir fulgt godt nok opp, sier Mytting.

Ikke gjennomslag

I Kragerø har rådmann Ole Magnus Stensrud også foreslått skolenedleggelser siden 2003. Her er det 1.100 elever, fordelt på ti barneskoler og to ungdomsskoler. Men i stedet for skolenedleggelser har politikerne vedtatt et budsjett for 2009 som ikke er i balanse.

- Vi har ikke har økonomi til å drive med den skolestrukturen vi har i dag, sier rådmannen.

Han regnet ut at kommunen ville spart 12 millioner kroner på årsbasis fra 2012, når alle endringene var gjort.

Felles ledelse

I Hobøl får Tomter og Ringvoll felles ledelse i år. Det samme gjelder Knapstad skole og Hobøl ungdomsskole. Rådmannen regner med å spare om lag 1 million kroner i året på omorganiseringen.

FAU-leder Hilde M.R. Haga ved Ringvoll mener nærmiljøskolen betyr mye.

- Alle kjenner alle her, og de fleste går til skolen. Den er bygd på dugnad av foreldrene, og vi vil kjempe for å beholde den, sier hun.

Samtidig har hun forståelse for at økonomien er dårlig.

- Dersom økonomien blir for trang, vil det gå ut over elevene dersom alle skolene beholdes, frykter hun.

Både ordføreren og rådmannen synes det er synd dersom to av barneskolene må legges ned. To forholdsvis nye og flotte skolebygg kan bli stående tomme. Knapstad ser ut til å vinne når det gjelder befolkningsøkning framover, og det er sannsynlig at en eventuell felles skole vil ligge her.

- Det er bare én ting å gjøre: Folk i Hobøl må få flere unger, slik at vi kan forsvare den desentraliserte skolestrukturen, spøker Jensen.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo