Slåss om utjevning

I dag får en kommune med store inntekter beholde 45 prosent av inntektene over landsgjennomsnittet. Flere kommuner ønsker å redusere andelen til 25 prosent og i stedet gi pengene til kommuner med lave inntekter. De går dermed mye lenger enn Sørheim-utvalget, som bare går inn for en litt sterkere utjevning enn i dag.

Storbyene mot

Grovt regnet henger standpunktet om skatteutjevning sammen med hva den enkelte kommune kan vinne eller tape på å endre systemet. Storbyene er mot å øke utjevningen av skatteinntektene.

- Det blir mindre viktig å legge til rette for næringsutvikling i egen kommune, og dette er en uheldig utvikling som bidrar til å svekke lokaldemokratiet, heter det i en felles uttalelse fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum.

Mindre kontroversielt er utvalgets forslag om å sende mindre penger via skjønnstilskudd, samt å innføre en såkalt inntektsgaranti. Ingen kommune skal ifølge forslaget tape mer enn 300 kroner per innbygger per år, uansett hvilke endringer som gjennomføres i inntektssystemet. Storbyene ber om at selskapsskatten blir medregnet i denne inntektsgarantien, noe som vil sikre at Bergen ikke får et så stort tap som Sørheim-utvalget foreslår.

Støtter gamle folketall

Forslaget om å bruke litt eldre folketall enn i dag, for å få mer forutsigbare rammetilskudd hvert år, får oppslutning også fra kommuner som til tape på endringen. Eidsvoll er en av kommunene som går imot, fordi endringen vil ramme kommuner som vokser raskt.

- Befolkningsvekst består i stor grad av barn under 16 år, som gir nye utgifter fra første dag, skriver rådmann Pål E. Lorentzen i høringsuttalelsen.

Noen kommuner er imidlertid kritiske til at fordeling av skatteinntektene fortsatt skal beregnes ut fra de nyeste folketallene. Dermed må kommunene fortsatt leve med stor usikkerhet om budsjettene fram til mars-april, skriver Rindal kommune i sin uttalelse.

Bodø kritisk

En av de mest kritiske kommunene er Bodø, som mener utvalget har brukt for mye tid på å «angripe Nord-Norge-tilskuddet ut fra en betraktning om hva som er rettferdig».

Mange kommuner påpeker også at endringene i systemet må finansieres med ekstra penger, slik at ingen taper på innføring av nytt system.

- Det kan ikke være de minste kommunene i Nord-Norge som skal betale prisen for omleggingen, advarer kommunestyret i Steigen.

Flere kommuner har åpenbart samarbeidet om eller høringsuttalelsene eller brukt andres som mal, ettersom flere nærmest er likelydende.

Skrevet av: Ole P. Pedersen