Satser stort på kaldkrigsanlegg

Rennesøy kommune kjøpte anlegget for 26 millioner kroner. Nå skal 14.000 kvadratmeter fjellhaller leies ut til private.

– Vi har landet en avtale med Smedvig Eiendom om leie av anlegget. De skal bruke det til et superdatasenter, forteller ordfører Ommund Vareberg (H).

Han vil ikke røpe hvem som skal stå for utviklingen av datasenteret, men ifølge NRK er det IBM som skal flytte store mengder databanker inn i de enorme fjellhallene.

I begynnelsen av desember vedtok kommunestyret å kjøpe Forsvarets Nato-anlegg på Hodne. Anlegget, som totalt er på drøyt 21.000 kvadratmeter, inkludert et kontorbygg på 800 kvadrat, har vært brukt til lagring og reparasjon av militært utstyr siden 1964.

– Anlegget har de dypeste kaiene i Europa, med 70 meter fra bryggekant til bunn, ifølge Vareberg.

Dypvannskaiene ble brukt av amerikanske atomubåter under den kalde krigen. På Hodne-anlegget ble torpedoer og sjøminer reparert og lakkert. I tiden etter at jernteppet falt i 1989, har anlegget stått delvis forlatt.

Nye arbeidsplasser

Hodne-anlegget var den største arbeidsplassen på Rennesøy da det var i bruk, med rundt 70 ansatte. Nå er bare vaktsjef Per Bekkevold fra Skifte Eiendom igjen her. Han holder strøm- og ventilasjonssystemene i gang. Bekkevold har ansvaret for flere foreldede forsvarsanlegg rundt om på øyene i Ryfylke. Flere av dem er allerede blitt oppkjøpt av kommunene.

Ordfører Vareberg forventer at gjenopplivingen av det gamle Nato-anlegget vil bringe nye arbeidsplasser og næringsaktivitet til kommunen.

– Rennesøy er opptatt av å sikre nye arbeidsplasser. Ingen Rogalands-kommuner har så mange pendlere som Rennesøy – 1.100 av en befolkning på 3.500, sier han.

Ordføreren forventer at gjenåpningen av Hodne-anlegget vil gi betydelige ringvirkninger for næringsvirksomheten på Rennesøy.

– Vi får behov for elektrikere, rørleggere, vedlikeholdsarbeidere og andre fagfolk, sier han.

Fornybar energi

Ordfører Vareberg har dessuten ambisjoner om å få utnyttet spillvannet fra avkjølingen av det planlagte superdatasenteret.

– Spillvannet vil kunne brukes til oppvarming av drivhus på Rennesøy. I tillegg kan det brukes i eventuelle biogasskraftverk som produserer metangass av oppvarmet gjødsel, sier Vareberg.

Av de 70 gigawattimene som superdatasenteret skal bruke hvert år, håper ordføreren å gjenvinne 20 gigawattimer fornybar energi. Han tror at datasenteret også vil stille regnekraft og høyteknologisk utstyr til disposisjon for forskningsmiljøene i regionen.

Rennesøy kommune vil holde åpen dag på Hodne-anlegget for at lokalbefolkningen skal bli kjent med anlegget som har vært i nærområdet i et halvt århundre, men aldri tidligere vært åpent for publikum.

– Mange lurer sikkert på hva det er Rennesøy har slått kloa i nå. Familie og venner av dem som jobbet her i tiden under Nato, vil kanskje kikke på hva som gjemmer seg under fjellet, sier Vareberg.

Brukte forkjøpsretten

Hodne er de senere årene blitt brukt som lager for våpen og ammunisjon som politiet har konfiskert. Bare ett av ammunisjonslagrene her kostet 153 millioner kroner da det ble bygget – penger som i hovedsak ble investert av staten og Vest-Tyskland gjennom Nato.

Rennesøy brukte sin forkjøpsrett til å ta over anlegget for 26,2 millioner kroner og vil blireguleringsmyndighet for eiendommen. Kommunen skal starte med oppgradering for over 30 millioner kroner, en sum leietakeren Smedvig Eiendom skal være med på å betale.

– Fjellhallene har høy standard, med et påkostet ventilasjonsanlegg som sikrer mot fuktighet, og de passer svært godt som lagringsplass, sier Vareberg.