Politikerne styrer i Nacka

Økonomisk kontroll 5

Stockholm-forstaden Nacka er uoffisiell nordisk mester i moderne kommunedrift. Kommunen har kommet svært langt når det gjelder å skille forvaltning og drift. Politikerne konsentrerer seg om bestillerrollen. Alle kommunale utførere utsettes for konkurranse gjennom anbud eller (helst) fritt brukervalg.

Årsmeldingen for 2008 viser hvordan en slik organisasjon egentlig ser ut. Et meget interessant eksempel for norske kommuner som tenker i samme baner.

Det er uklart om Nacka har oppnådd bedre økonomistyring enn andre kommuner på grunn av bestiller-utførermodellen sin. De siste fem årene har resultatene vært svært blandet. I fjor ble resultatet 1,5 prosent overskudd (50 millioner kroner).

Nacka er en vekstkommune. Antallet innbyggere ligger rundt 80.000 og øker med 1.500 i året. Rådmannen skryter av at utgiftene har økt mindre enn i landet/regionen. Antall kommuneansatte er redusert med 150 de siste tre årene. Kommuneskattesatsen er blant de laveste i Sverige.

Økonomistoffet i årsmeldingen er meget profesjonelt satt opp. Det legges stor vekt på konsernregnskapet. Vi får alle de viktige økonomiske nøkkeltallene med tidsserier. Vi får gode forklaringer på budsjettavvik i de viktige delene av virksomheten. Avvikene er stort sett volumavvik (uforutsett økt antall brukere). Rådmannen bedyrer at prognosearbeidet skal forbedres.

Sverige har tydeligvis ikke noe slikt som Kostra. Sammenligninger med andre kommuner virker improvisert.

Målstyring 6

Fantastisk. Her har vi en kommune med målstyring. Årsmeldingen handler stort sett bare om mål, resultater og avviksanalyse. Det er ti sider mål for de ulike delene av organisasjonen.

Nacka er organisert på en svært unorsk måte. Politikerne er tettere på virksomheten. I Norge er det moderne å samle all makt i kommunestyret. I Nacka er det hele åtte ulike politiske nemnder, som til sammen dekker alle tjenestene. Disse politikerne fastsetter kvalitetsmål for hver tjeneste. Den politiske organiseringen ligner på norske kommuner før 1985. Modellen er logisk i en bestiller-utfører-organisasjon. Politikerne må kjenne sektorene for å kunne styre dem. I mange norske «moderne» kommuner ser det ut til å være de ansatte som lager målene. Målene i tjenestene i Nacka er de vanlige (gode karakterer og fornøyde brukere). Svarprosenten på brukerundersøkelsene er 70-80 prosent.

Det er også effektivitetsmål for de viktigste tjenestene. Det gjelder utnyttelse av arbeidstiden, sykefraværet, medarbeidertrivsel og økonomisk balanse. Etter mitt skjønn blandes effektivitetsmål og kvalitetsmål litt for mye sammen i en suppe.

Enkelhet 3

Årsmeldingen er på 70 sider med liten skrift og ikke spesielt lettlest. Det er mye detaljert økonomistoff. De tjenestene folk kjenner, kommer ikke særlig godt fram. Dette er først og fremst interessant for politikerne. Jeg synes resultatene i tjenestene burde beskrives bedre.

Samlet vurdering 5

Her er det mye å tenke på for kommuner som vil drive forretningsmessig med politikerne i førersetet. Oslo, Bergen og Kristiansand: Hent årsmeldingen på www.nacka.se!