Over halvparten kutter neste år

Kommunal Rapport har spurt et tilfeldig utvalg på 108 kommuner hvordan de ser på den økonomiske situasjonen neste år. Svarene er helt entydige: 2008 blir et svært tøft økonomisk år for kommune-Norge:

* To av tre karakteriserer budsjettet som meget stramt.

* Halvparten kutter i budsjettet, for å få det til å gå i hop.

* Ytterligere en av tre strammer inn ved å effektivisere driften.

Dropper flere hender

Grovt regnet er det bare kraftkommuner som rapporterer om litt romslighet i økonomien i 2008.

- Det blir ikke flere hender i omsorgssektoren. Vi forventet et vanskelig år, men dette ble verre enn forventet, svarer rådmann Vidar Bråthen i Fedje på Kommunal Rapports undersøkelse.

Rådmann Hilmar Windstad i Molde er klar på hvor ansvaret ligger:

- Statsbudsjettet for 2008 er et sterkt innstrammingsbudsjett.

Sektorsjef Hilde Reitan i Vågå er også krystallklar:

- Vanskeligste budsjett på seks år. Svært stramme rammer som forårsaker kutt i tjenestetilbudet. Vi må redusere årsverk både i helse og sosial og i oppvekst- og kultursektoren. Nytt helsesenter må legges på is.

Kommuner som Sørreisa og Flakstad melder at de må kutte 10 prosent i budsjettet, for å komme i balanse.

Rådmann Knut O. Dybvik i Fosnes oppsummerer situasjonen slik:

- Tilbake til hverdagen. Vi kommer gjennom 2008 med blant annet betydelig bruk av fond. Det er vanskelig å effektivisere mer uten å redusere eller ta bort tjenester.

Rådmann Harald Inge Andreassen i Kvam etterlyser mer stabil politikk overfor kommunene.

- Den statlige politikken overfor kommunene er gjennomgående uforutsigbar, også på kort sikt. Det skader lokaldemokratiets omdømme dersom kommunestyrene vedtar å bygge ned tjenestene om våren, for så å bli reddet av ekstramidler om høsten. Denne uforutsigbarheten tærer på den lokalpolitiske troverdigheten, advarer han.

- Inntektene går ned

KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud peker på tre årsaker til at 2008 blir et tøft år:

* Inntektene går i realiteten ned målt mot årets inntekter.

* En del utgifter, som renter og pensjonskostnader, øker uten at det blir tatt høyde for det i statsbudsjettet.

* Kommunenes inntekter har til en viss grad vært blåst opp ved hjelp av moms på investeringer.

- Noen kommuner som har investert seg til bedre resultater, får et salderingsproblem. Men det generelle problemet er at valgkamp og statsbudsjetter har en tendens til å overvurdere hva kommunene kan levere. Når inntektene går ned, vil det åpenbart manifestere seg i kutt i tjenestene, med mindre kommunene klarer å effektivisere, sier Gudbjørgsrud.

- Lokalt valg

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunaldepartementet, understreker at kommunene selv står fritt til å budsjettere med høyere renter og lønnsoppgjør enn det som framkommer i statsbudsjettet. Men da blir også rammene strammere.

- Vi har en veldig stor aktivitetsvekst i år. Det kan spise opp noe av kommunenes handlingsrom, og da vil de få en utfordring. Er veksten innenfor dagens rammer, vil kommunene ha noe å gå på neste år. Vi skal følge nøye med, og prøver å sikre fortsatt vekst i kommuneøkonomien, sier Sandbakken.

Kommunene har frist til nyttår med å vedta sine budsjetter. I en rekke kommuner er det derfor fortsatt ikke klart hva det endelige vedtaket vil bety for tjenestene.

Skrevet av: Ole P. Pedersen