Økte handlingsrommet med 5 mrd.

På Soria Moria høsten 2005 var både påtroppende kommunalminister Åslaug Haga og hennes etterfølger Magnhild Meltveit Kleppa sterkt delaktige i en regjeringserklæring som lovte å:

• Styrke kommunesektorens frie inntekter betydelig.
• Rette opp den økonomiske ubalansen

gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan.

Er løftene om kommuneøkonomien innfridd? Tja og nei sier KS´ sjeføkonom Per Richard Johansen om de to første. Nei, sier KS-leder Halvdan Skard om det tredje.

Kommunalministeren sier «ja, langt på vei og nei, men kanskje ikke så viktig».

15 eller 5 milliarder?

Kommunesektoren er blitt styrket med 31,9 milliarder 2009-kroner - hvorav 15 milliarder er frie midler - ifølge Kommunaldepartementets ferskeste anslag. De viser at tilsvarende tall med Erna Solberg som statsråd er 19,6 og 8,3 milliarder.

- Det forteller mye om utviklingen i kommunesektoren denne perioden at 30.-35.000 nye årsverk er på plass, mot 5.-10.000 under forrige regjering, mener Kleppa.

KS´ sjeføkonom Per Richard Johansen tegner et annet bilde av utviklingen. Han mener det må trekkes flere økte kostnader fra regjeringens 15 milliarder i frie inntekter.

• Demografikostnader til å opprettholde samme standard og dekningsgrad på tjenestene har økt med 8 milliarder.
• Prisvekst på øremerkede midler er blitt anslått 1,5 milliarder for lavt, ifølge Finansdepartementets deflator - ifølge KS enda mer.
• Pensjonskostnader for 2009 utover lønnsvekst er 0,5 milliarder.

- Kommunenes eget handlingsrom til å bedre standarden og dekningsgraden for tjenestene har vokst med maksimalt 5 milliarder de siste fire årene.

- Vil du si det er en stor satsing?

- Det utgjør grovt regnet 1,5 prosent av en kommunesektor på over 300 milliarder kroner. Fordelt over fire år blir det en beskjeden årlig opptrapping. Og langt mindre enn regjeringen gir inntrykk av, mener Johansen.

Han legger til at øremerkede satsinger, først og fremst på barnehager, kommer i tillegg.

Dårlig driftsresultat

Kommunene fortsatte å øke aktiviteten i 2007 og 2008, selv om inntektene ikke fulgte etter. Konsekvensen var det dårligste netto driftsresultatet noensinne i 2008.

- Har regjeringen med dette resultatet nådd sitt mål om å gjenopprette balansen i kommuneøkonomien?

- Nei. Det rekordlave netto driftsresultatet i fjor skyldes i noen grad at mange kommuner tapte på finansielle plasseringer i aksjemarkedet. Det vil neppe gjenta seg i år. Men det er fortsatt langt fram til et netto driftsresultat på 3 prosent, som er Teknisk beregningsutvalgs krav til balanse i kommuneøkonomien, sier Johansen.

Kleppa lar igjen tallene tale:

- Vi har nådd målet langt på vei. Antall Robek-kommuner er nå nede i 38, mot 88 da vi overtok i 2005. Driftsresultatet i perioden er i snitt 2,9 prosent, og det er jo ikke så langt fra 3. Men når driftsresultatet for kommunene utenom Oslo var i minus i fjor, så trenger nok mange både 2009 og 2010 for å skape balanse.

Kleppa tror de ekstra milliardene i 2009 vil hjelpe mange unna Robek. Hun avviser at aktivitetsnivået i kommunene har vært for høyt, og at regjeringen har skapt en forventingskrise.

- Kommunene er vant til å sette tæring etter næring, men de har ikke vært beskjedne og ansatt minst 2.500 flere i omsorg enn regjeringen la opp til. Jeg synes det er greit, for behovet har nok vært deretter. Så får vi heller akseptere at det er noen variasjoner i forhold til balansen enkelte år.

Opptrappingsplan

Kleppa innrømmer at regjeringen ikke har fulgt opp Soria Moria-løftet om en flerårig, forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Som hun sa til Kommunal Rapport på Sps landsmøte i vår, vil enslik plan vil stå på dagsordenen i eventuelle nye regjeringsforhandlinger.

- Men når jeg ser tilbake, er jeg ikke sikker på om kommunene ville fått så mye som 32 milliarder med en slik plan. Halvdan Skard og KS anslo vel behovet til 20 milliarder, sier hun.