Mangler løsninger på Hvaler

Økonomisk kontroll 4

Hvaler kommune er et hytteparadis med 4.000 innbyggere. En fattig, forgjeldet kommune med dystre framtidsutsikter, forteller rådmann Torleif Gjellebæk i økonomiplanen for 2011–2014.

Hvaler har ikke innført eiendomsskatt og er helt avhengig av statsbudsjettet. Kommunen har kommet dårlig ut av årets omlegging av inntektssystemet. Da blir det armod. Ingen nye bygninger eller anlegg i kommende planperiode, formaner rådmannen. Nettogjelden er allerede nesten like høy som et års driftsinntekter. Det gir store kapitalkostnader.

Jeg skjønner godt at rådmannen preker måtehold, for han har ikke klart å saldere budsjettet. Økonomiplanen gjøres opp med underskudd fra og med 2012. I 2014 er hele disposisjonsfondet brukt opp. Da må reelle løsninger foreligge. Den eneste løsningen som presenteres er eiendomsskatt, men det fremmes ikke som et konkret forslag (rådmannen har vel prøvd før…).

Hvilke løsninger finnes, utenom eiendomsskatt? Kostra-tallene viser at kommunen har lave utgifter i alle tjenester, når man tar hensyn til demografi og kommunestørrelse. Hvaler bruker 12 millioner kroner mindre på tjenestene enn sammenlignbare kommuner. Likevel går det an å spare. Hvaler har tre skoler for 500 elever. Det er to mer enn nødvendig i en bitte liten kommune. Med én skole, hadde kommunen spart minst 3–4 millioner kroner i året i driften. Men måtte kanskje bygge nye anlegg? Ikke godt å vite om det er lønnsomt, samlet sett.

Kommunen har ikke klart å regne ut kostnadene ved barnehagedriften i 2011. Det står spørsmålstegn i budsjettet. Driften er ikke rasjonell. Kommunen har betydelig overkapasitet, skriver rådmannen. Det er 20 ledige plasser i én av de kommunale barnehagene etter at en ny privat barnehage dukket opp i fjor. Det vil koste kommunen 2 unødvendige millioner, hvis bemanningen ikke reduseres.

Rammebetingelser og premisser for økonomiplanen er godt forklart. Årsbudsjettet håndteres kun som første året i økonomiplanen. Det viktigste økonomiske nøkkeltallet – netto driftsresultat – finnes ikke i planen. Rådmannen oppgir noe han kaller «netto internt driftsresultat», men det er ikke det samme.

Målstyring 1

Denne økonomiplanen er kjemisk renset for mål og resultater. På grunn av økonomikrisen er målstyringen puttet i skuffen, skriver rådmannen. Alt dreier seg om å holde utgiftene nede de neste årene. Det kan man forstå, ut fra praktiske vurderinger.

Jeg synes likevel rådmannen burde avsatt et dagsverk i alle fall til de viktigste målene. Det er god risikostyring. Uten en rimelig klar situasjonsforståelse, kan det skje mye rart i budsjettsalderingen. Det tar ikke lang tid å sammenligne kvalitetsindikatorene i de viktigste tjenestene med andre kommuner.

Tallene hos SSB og Utdanningsdirektoratet viser at kvaliteten er grei. Hvaler ligger midt i laget på nasjonale prøver. Bemanningen er gjennomsnittlig i skole, barnehage, helse og omsorg.

Saksbehandlingstidene er korte i barnevernet og litt lange på byggesak. Dette burde komme fram i kommunens viktigste styringsdokument. Befolkningsprognoser burde vi også fått se. SSB-tallene viser stabilt antall innbyggere i de dyreste gruppene (under 16 og over 80 år).

Enkelhet 4

Jeg likte fasongen på denne økonomiplanen. Den er ganske kort,bare 60 sider (pluss prisliste og statistikk). Språket er enkelt. Det er lett å finne fram i dokumentet. Rådmannen har tatt med ønskelister. Det er bra for den politiske behandlingen.

Samlet vurdering 3

En enkel og grei økonomiplan, dessverre uten løsning på alle problemene. Utgiftene må ned i neste økonomiplan. Kanskje Hvaler burde kikke enda mer på hva andre kommuner har gjort?