Mangler ideer i Eigersund

Økonomisk kontroll 3

Eigersund kommune har klart seg godt de siste fire årene. Netto driftsresultat har ligget på 2-3 prosent av inntektene. Men rådmann Karl Johan Olsen er bekymret for fremtiden. Gjelden øker med 20 millioner kroner i året. Det er vanskelig å finne dekning for nye ansatte, renter og avdrag. Økonomiplanen for 2010–2013 gjøres opp ved å øke eiendomsskatten (fjerne bunnfradraget), skriver rådmannen.

Alvorlig grunn til engstelse kan det umulig være. Driften går med overskudd, gjelden er middels og likviditeten god. Eigersund er blant de kommunene som har kontroll. Det som er urovekkende, er mangelen på nytenkning i budsjettet. Det ligger ingen langsiktig plan for å frigjøre ressurser til nye tiltak. Rådmannen bruker i stedet plassen på å klage over manglende tilskudd fra staten.

Kostra-tallene viser at Eigersund har lavere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Likevel er det flere tjenester som kan drives rimeligere. Kostnadene er høye både i grunnskolen og i barnehagene, sammenlignet med kommuner i nabolaget. Hå og Time driver skole og barnehage 20 millioner kroner billigere enn Eigersund. Hva er det Time og Hå gjør annerledes? Er skolene større?

Det er mye godt håndverk i økonomiplanen. Alle fire år i planen behandles på samme måte. Vi får en god gjennomgang av finansene, og rådmannen forklarer hvilke nye tiltak som er innarbeidet i rammene. Vi får også se Kostra-tall for nabokommunene, men disse brukes for lite.

Målstyring 2

Det er fint lite målstyring i økonomiplanen for Eigersund. Rådmannen bruker alle kreftene på å holde skuta flytende. Hvor skuta skal, får vi ikke vite. Statusbeskrivelsen er heller ikke god. Da er det ikke lett for politikerne å vurdere hvilke tjenester som trenger mer penger.

Ta skolen som eksempel. Rådmannen foreslår ingen endringer utover å betale for flere undervisningstimer og flere tunge brukere. Er alt ok?

Det er det ikke. Rådmannen viser at utgiftene per elev er høye, men gjør ingen ting med det. Hva med å legge ned en skole eller to? Og hva med kvaliteten? Nasjonale prøver for 2009 viste elendige resultater (nr. 200-250 av 400 kommuner). Hva skal kommunen gjøre med det? Rådmannen klager over resultatet, men er taus om tiltakene.

Hva med kvaliteten i andre tjenester? Er drikkevannet godt nok? Blir kloakken tatt vare på? Er bygningsstandarden ok? Blir byggesakene behandlet raskt nok? Gjennomsnittlig behandlingstid i 2008 var det dobbelte av lovens frist. Heldigvis slipper vi innviklede tabeller for balansert målstyring.

Enkelhet 2

Økonomiplanen er mest opptatt av økonomi og svært lang. Dokumentet er på 147 sider, inkludert detaljerte rapporter fra økonomisystemet. Jeg tror de fem obligatoriske budsjettoversiktene er nok for den politiske behandlingen.

Samlet vurdering 2

Jeg tror Eigersund har alle muligheter for å tilpasse utgiftene til inntektene i årene som kommer. En nærmere vurdering av grunnskolen og barnehagene vil kanskje lønne seg.