Mange må vente for lenge på hjelp

Presset på barnevernstjenesten har bare fortsatt å øke i 2010. De foreløpige Kostra-tallene for 2010 viser en rekordartet aktivitetsvekst, målt både i antall undersøkelser og barn i tiltak.

Hele 72.500 barn var i fjor omfattet av en undersøkelse eller et tiltak i barnevernet. Det er en vekst på hele 5.650 barn, eller 8 prosent, fra året før. Barnevernets andel av kommunenes totale driftsutgifter økte fra 3,3 til 3,5 prosent.

Det siste hoppet kommer på toppen av flere år med sterk utgiftsvekst, og skyldes først og fremst at behovet for barnevernstjenester fortsetter å øke. Samtidig øker utgiftene per barnevernsbarn kraftig, og da særlig for barn som er plassert utenfor familien. Utgiftene til slike omsorgstiltak økte i fjor med nærmere 8 prosent per barn, altså med rundt det dobbelte av ordinær pris- og lønnsvekst.

Mer enn ventet

Direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS var forberedt på at kommunenes utgifter til barnevern ville stige i 2010. Likevel var tallene i overkant av det han hadde ventet.

– Trenden fra 2005–2009 ser ut til å ha fortsatt og forsterket seg i 2010. Vi må regne med ytterligere aktivitetsvekst i 2011. Hvis regjeringen er så opptatt av barnevernet som den sier, må den ta konsekvensene av det når den fastsetter nivået på kommunenes frie inntekter i 2012, sier Eide.

Han mener regjeringen hittil har vært for ensidig opptatt av stillinger.

Forsker Lars Håkonsen ved Telemarksforsking har tidligere analysert utviklingen i det kommunale barnevernet for KS. Han synes de nye tallene er urovekkende.

– Alle indikatorer i barnevernet peker oppover. Trenden fra de siste årene ser bare ut til å fortsette, sier Håkonsen.

Han lurer på hvor lenge behovet for barnevernstjenester kan fortsette å øke. I dag er 4,5 prosent av alle barn omfattet av et barnevernstiltak, mot 3,3 prosent i 2002.

Lavere stillingsvekst

Det som derimot øker mindre enn forventet, er antall stillinger i det kommunale barnevernet. Bare 111 nye stillinger ble opprettet i fjor. Det er en økning på 2 prosent.

Som kjent hadde regjeringen satt mål om 400 nye stillinger i fjor. Den ble skuffet da dens egne anslag tydet på at det bare ble 170. Nå viser Kostra-tallene at heller ikke ble nådd.

En av konsekvensene er at bunkene av undersøkelsessaker hoper seg opp i flertallet av kommunene. Andelen saker som ikke er ferdig undersøkt innen fristen på tre måneder, økte i 220 av kommunene. Men noen har også klart å få ned køene.

På landsbasis har andelen saker som behandles etter fristen, holdt seg stabil de siste årene. Det betyr at barnevernet i en firedel av sakene fortsatt bruker mer enn tre måneder på å undersøke om barna har det bra eller er utsatt for omsorgssvikt eller mishandling.

– Ikke så verst

Lars Håkonsen gir kommunene honnør for at de har klart å unngå en ytterligere økning i antall fristbrudd, til tross for at saksmengden øker mye mer enn bemanningen.

– Det er ikke så verst. Men målet må jo være å få saksbehandlingstiden betydelig ned. Jeg vil tro disse tallene vil styrke regjeringens motivasjon for å øremerke penger til stillinger.

– Er det flere stillinger som trengs i barnevernet?

– Det vil variere. Noen kommuner har tatt et løft og kommet seg opp på et hensiktsmessig nivå. De vil ha merbruk for andre ting enn stillinger. Men andre har fortsatt et bemanningsproblem.