LVK slakter beregningsmetoden for tilskuddstrekk

Denne uka publiserte Kommunal- og distriktsdepartementet grunnlaget for beregninger av trekket i rammetilskuddet for kraftkommuner. 

Dette ble etterlyst av flere kommuner etter at departementet rett før jul la fram oversikten som viser hvor mye de ulike kraftkommunene vil bli trukket i rammetilskudd.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), som har over 160 kommuner på medlemslisten, er ikke imponert over departementets beregningsmetode.

– Metoden lider av alvorlige feil og mangler og er i strid med de forutsetninger departementet informerte kommunene om i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, sier LVK-leder Jon Rolf Næss.

Forventet spotpris 

I likhet med flere kommuner mener Næss at trekket i rammetilskuddet går vesentlig lengre enn det kommunene ble forespeilet og som lå til grunn for budsjettprosessene i desember. 

For mange kommuner utgjør trekket i rammetilskuddet også langt mer enn halvparten av verdien av konsesjonskraften, ifølge Næss.

I et rundskriv til kommunene før jul skriver departementet at trekket for den enkelte kommune er satt ut fra deres andel av den anslåtte nettoverdien av konsesjonskraften. Det tas hensyn til fastpriser som følge av juridiske avtaler og subsidiert strøm til innbyggere og næringsliv, i tråd med lokale vedtak fattet før trekket ble kjent.

«Den øvrige konsesjonskraften er verdsatt til en antatt spotpris. Departementet har lagt til grunn en forventet spotpris på 200 øre/kWh i 2023 for alle prissoner, som tilsvarte om lag snittet gjennom november 2022», står det i rundskrivet.

Vil bidra

Det reagerer LVK-lederen på.

– Ingen vet hvordan spotprisen vil utvikle seg i 2023. En spotpris på 2 kroner per kilowattime er høyt, historisk høyt. Men det er lite nå som tyder på at dette vil være spotprisen, sier Næss.

Han viser til at næringsminister Jan Christian Westre (Ap) senest på Debatten på NRK 10. januar roste det kraftige fallet i spotmarkedsprisen, som nå ligger rundt 1 krone/kWh.

– Det framstår da svært spesielt og urimelig at trekket i rammetilskuddet er basert på en beregnet spotmarkedspris på det dobbelte, sier Næss.

Næss er klar på at kraftkommunene er villig til å bidra til fellesskapet.

– Problemet er at kommunene ikke vil få inn så mye som staten legger til grunn, sier Næss.

Tenk på et tall-metode

LVK har vært i kontakt med mange frustrerte kommunedirektører, økonomisjefer og lokalpolitikere som har sett seg nødt til å legge fram og vedta budsjetter etter det Næss kaller tenk på et tall-metoden.

– Rundt om i kommunene sitter det pliktoppfyllende og ansvarlige ansatte og politikere. Det er klart at det oppleves som frustrerende å vedta budsjetter som er ulovlige, sier Næss.

Han legger til at LVK hatt møter med flere stortingsrepresentanter fra de ulike partiene den siste tiden, hvor trekket i rammetilskudd har vært tema. LVK har også bedt om et møte med kommunalministeren.