Lønnsfest kostet 4 mrd. i pensjon

Forsikringsselskapet, som har drøyt halvparten av markedet i offentlig sektor, måtte kreve inn 2,3 milliarder kroner mer i såkalt reguleringspremie enn i 2005. Pengene må kommunene betale inn for å dekke økte pensjonsutgifter som følge av lønnsoppgjøret og høyere grunnbeløp i Folketrygden.

Denne ekstraregningen må alle kommuner betale, uansett hvilken leverandør de har. Overført til hele kommunesektoren blir dermed ekstraregningen på rundt 4 milliarder kroner.

2,5 mrd. mer

I år med hovedoppgjør blir alltid regningen noe høyere enn ellers, men fjoråret slo alle rekorder. Målt mot hovedoppgjøret i 2004 var fjorårets reguleringspremie i KLP alene drøyt 1,2 milliarder kroner høyere i fjor.

Denne premien økte fra 4,7 til knapt 6 milliarder kroner fra 2004 til 2006. Betalingen for lønnsoppgjør og høyere grunnbeløp utgjorde dermed nesten 40 prosent av totalpremien i fjor.

Regnskapsregler gjør at kommunene kan fordele denne ekstraregningen over flere år, men fører uansett til dårligere likviditet.

Pensjonsekspert Vidar Pedersen i meklerfirmaet AON Grieg mener det er de lokale lønnsoppgjørene som har mye av skylda:

- Vi var litt overrasket selv over tallene. Dette leser du ikke ut av protokollen til riksmeklingsmannen, for nivået kommer nok i stor grad av lokale forhandlinger. Mange merker mangelen på arbeidskraft, så lokaloppgjørene har ført til høyere lønnsvekst enn det man kunne få inntrykk av etter det sentrale oppgjøret.

Det tar tid å rapportere de lokale oppgjørene, og derfor kan noen kommuner ha fått regning for reguleringspremie først i 2007.

Ifølge konserndirektør i KLP, Mari Thjømøe, er det få som klager sin nød over premienivået. Aktuarberegninger fra KLP har tidligere antydet at reguleringspremien kunne bli høy.

- Kommunene stusser heller hvis beløpet er uventet, sier hun.

Budsjettene sprakk

I Narvik sprakk pensjonsbudsjettet med 7,4 millioner kroner, forteller rådgiver Svein O. Hestdahl.

- Overraskende, da vi så sent som i september i møte med pensjonsselskapet ikke fikk noen signaler om at premien ville avvike fra prognosen.

Rådmann Sissel Mietinen i Hasvik var også overrasket da reguleringspremien dumpet ned i postkassen.

- Det er ikke uproblematisk for en liten kommune å få en så stor utgift på slutten av året, sier hun.

Vil ha tall på bordet

I likhet med flere andre vil Hestdahl og Mietinen at KS skal være mer oppmerksom på hva lønnsoppgjøret koster i form av pensjon. Rådmann Øyvind Hauken i Båtsfjord foreslår at effekten blir tallfestet i de sentrale lønnsforhandlingene.

Økonomisjef i Austrheim, Kjell Mongstad, synes også KS kan bruke pensjonskostnadene som en brekkstang i forhandlingene. Men han mener kommuner kan få færre overraskelser hvis KLP gjør en felles beregning av pensjonskostnaden for alle kommuner.

- KLP bruker all verdens ressurser på å rettlede. Likevel blir det ufattelig mye feil. Det har langt fra bare med lønnsoppgjør og reguleringspremie å gjøre, mener Mongstad.

Skrevet av: Ole P. Pedersen