Kulda kan bli kostbar

Sprengkulda har fått hovedvannledninger til å sprenge lekk flere steder i landet.

Tirsdag denne uka fosset store mengder vann inn i hus og butikker på Grønland i Oslo. Lille nyttårsaften måtte brannvesenet evakuere flere personer fra hus i Randaberg i Rogaland som var satt under vann. Begge steder hadde hovedvannledninger sprunget lekk.

Siden jul har det også vært lekkasjer fra hovedvannledninger i Kongsvinger, Bærum og Bø i Vesterålen. Her har tusenvis av mennesker vært uten vann, men bygninger er ikke blitt skadet.

Erstatningsansvarlig

Kommunen eller vannverket er erstatningsansvarlig for «skade fra vannledninger eller vanntunneler», heter det klart i § 47 i den såkalte vannressursloven fra 2000. Dette betyr at kommunen har et såkalt objektivt ansvar for slike skader, uten at det trenger å påvises skyld.

– De som rammes av skader fra vannledninger, trenger altså ikke påvise noen klanderverdig atferd fra kommunens side. Kommunen er som hovedregel ansvarlig, forklarer skadesjef Øyvind Gravdal i If, som er Nordens største skadeforsikringsselskap.

Man må fremdeles dokumentere et økonomisk tap, og skaden må være en påregnelig følge av ledningsbruddet.

– Det kan nok tolkes inn begrensninger i ansvaret i retning av at skaden må skyldes typisk skaderisiko ved å drive vannledninger. Men skader grunnet frost ligger nok klart innenfor, sier Gravdal.

If vil rutinemessig fremme regresskrav mot kommunen for skader fra vannledninger. Det samme vil etter alt å dømme andre forsikringsselskaper.

Vekst i vannskader

If hadde onsdag registrert 650 vannskader siden kulda satte inn i jula. Ut fra Ifs markedsandel, tilsvarer det samlede skadeutbetalinger på 100 millioner kroner.

– Det er et nøkternt anslag, og antall skader vil helt sikkert stige mye framover, sier kommunikasjonsdirektør Jack Frostad i If.

Utleieboliger og hybelhus, mange av dem kommunale, er overrepresentert med skader. Den viktigste årsaken er at standarden på bygningene ofte er dårligere.

Vannskader har også generelt økt mye de siste par årene. Erstatningsbeløpene økte med 13 prosent til nesten 1,3 milliarder kroner de første ni månedene i fjor, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Siden 2005 har det vært en dramatisk økning i erstatningene på over 60 prosent.

Gamle rør

– Lekkasjene bør være en vekker for de mange kommunene som har forsømt vedlikehold av vannrør. Gamle og dårlige rør tåler tydeligvis frost dårlig, sa avdelingsdirektør Per Kr. Brekke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Kommunal Rapport tidligere i uka.

Vannrørnettet er noe av det minst synlige i kommunenes enorme vedlikeholdsetterslep, og noe av det mest forsømte. Mange vannrør er godt over 100 år, som regnes som maks levetid. Med dagens tempo vil det ta 200 år å skifte alle vannrørene.

Den viktigste grunnen til å skifte ut gamle vannrør er at de ikke er dimensjonert for klimaendringer med mer og kraftigere nedbør. Det øker faren for flom og overvann.