Kjøper det de har lyst på

Daglig leder Ole Kristian Rogndokken i Norges kommunerevisorforbund (NKRF) sier at inntrykket er at mange politikere ikke oppfatter det som spesielt kritikkverdig om kommunale virksomheter gjennomfører direkte anskaffelser i strid med terskelverdiene i lovverket. Selv om det ikke er politikere som foretar innkjøpene, er det en fare for at slike holdninger smitter til administrasjonen.

– Mange anskaffelser gjøres uten at formalitetene er i orden. Og mange anskaffelser går utenom de rammeavtalene som er inngått på ordentlig vis. Mitt inntrykk er at det handler mye om holdninger og mangel på kunnskap om regelverket og kjennskap til avtaler.

Det blir gitt mange ulike forklaringer på hvorfor loven omgås eller settes til side når kommunene er ute og handler. Én årsak kan være at det er veldig mange innkjøpere i virksomhetene, mener Rogndokken. Deansatte ute i virksomhetene går ut og kjøper det de trenger for å gjøre jobben sin, og er ikke så opptatt av forholdet til anskaffelsesreglene og inngåtte rammeavtaler. En annen årsak er hensyn til lokalsamfunnet, både til næringsinteresser og til at tjenestetilbud kan opprettholdes til lokalbefolkningen.

– Dersom kommunens innkjøp utgjør en stor del av omsetningen til for eksempel apoteket i bygda, og det står i fare for å legges ned om kommunen kjøper apotekvarer andre steder, setter det beslutningstakerne under press.

En undersøkelse gjennomført av Statskonsult for KS i 2006, viste at EØS-spørsmål på dette tidspunktet generelt hadde liten oppmerksomhet i kommunene, og det hørte med til sjeldenhetene at politiske og administrative ledere arbeidet direkte med slike saker. Det sammen gjelder en undersøkelse fra 2008 gjennomført av First Venture. Den siste undersøkelsen i regi av NKRF bekrefter tidligere funn, og at lite dermed har endret seg.

– Alle undersøkelser viser i hovedsak samme tendens. Men vi ser også at kontroller hjelper. Oslo kommunerevisjon har hatt fokus på innkjøpsavtaler over flere år, og det synes som om det i Oslo kommune etter hvert er blitt færre avvik hva gjelder dokumentasjon, sier Rogndokken.

Han tror ikke at det er mangel på sanksjoner som gjør at kommunene ikke følger godt nok opp på innkjøpssiden. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) har i juni ilagt Ski kommune et gebyr på 360.000 kroner, mens Oppegård må betale 145.000 kroner etter at flere artikler i Østlandets Blad avdekket at kommunen kjøpte barneverntjenester ureglementert.

– De som tror det er uten konsekvenser, må mangle kunnskap. Kofa ilegger kommunene gebyrer når de avdekker alvorlige brudd, og de kan være svært høye.