Kirkekamp for krisepakke

To uker etter at kommunene fikk 6,4 milliarder kroner ekstra til investeringer og rehabilitering, er det ennå uvisst om pengene kan brukes på kirkebygg.

Er kirkene kommunal infrastruktur? Det skal kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) og hennes departement avgjøre i morgen, fredag, gjennom et nytt rundskriv.

Skuffet over Kleppa

Blir svaret nei, blir Oslos kirkeverge blir veldig skuffet.

- Kleppa har alltid sagt at hun er talskvinne for bedre kirkeøkonomi, så da skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke bruker krisepakken til kirkens mange rehabiliteringsprosjekter, sier Svarstad Haugland til Kommunal Rapport.

- Kirkene er kulturarven vår, og i år er det jo kulturminneår. Landets kirker har mange ugjorte oppgaver som passer som hånd i hanske for denne krisepakken og for den rød-grønne regjeringen, fortsetter hun.

Trenger milliarder

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har spurt de kirkelige fellesrådene om behovet for rehabilitering av kirkebygg. Halvparten svarte, og summen var 3,25 milliarder.

- Vi ble oppfordret av Kirke- og kulturdepartementet til å lage denne undersøkelsen, men så viste det seg at Giske ikke ble krisepakkevinner. Kirken fikk ingenting av Kulturdepartementets andel. Det ble sagt at vi skulle få vår del fra Kommunaldepartementet, fordi vedlikehold av kirker er kommunenes ansvar, sier avdelingssjef Øystein Dahle i KA.

Det er ikke første gang kirkene blir kasteball mellom Kirke- og kulturdepartementet og Kommunaldepartementet, og det skaper frustrasjon i de kirkelige miljøene.

Mange formannskap har allerede fordelt krisepakkepengene, og ifølge Dahle har flere av dem bestemt at deler av dem skal brukes på kirkebygg. Oslos kirkeverge har fått løfter om 8 millioner kroner, som blant annet skal brukes til et gravkapell.

Om Kommunaldepartementet finner ut at det ikke er lov, vil det få konsekvenser.

Skapt forventninger

Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm i KRD har følgende å si om saken:

- Kommunene har jo det økonomiske ansvaret for kirkebyggene, men kirken er eget rettssubjekt. Så hvem som eier kirkene kan man jo spørre seg. Det vi må avklare i departementet er om kirkene er en del av den kommunale infrastrukturen.

Bernstrøm viser til at kirkene har en egen låneordning med rentekompensasjon, og at denne potten ble fylt med 400 friske millioner i budsjettet for 2009. Svarstad Haugland mener låneordningen må holdes utenom.

- Låneordningen måtte etterfylles uansett. Så det har ikke noe med krisepakken å gjøre, mener hun.

Det finnes 1.620 kirkebygg i Norge i dag som kommunene har vedlikeholdsansvar for. 1.000 av dem er verneverdige. De 200 eldste middelalderkirkene får et tilskudd fra Opplysningsvesenets Fond.