Her er kommuneopplegget for 2011

Det går fram av statsbudsjettet for 2011, som finansminister Sigbjørn Johnsen la fram klokka 10 i formiddag.

I Kommuneproposisjonen skisserte regjeringen at de frie inntektene ville øke med mellom 2,5 og 3 milliarder kroner – regnet mot inntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen tror nå at kommunene kommer til å få høyere skatteinntekter enn ventet i år, til tross for at inntektene så langt har vært langt lavere enn anslått. Disse eventuelle ekstrainntektene i år blir dermed en engangsinntekt.

– De siste fem årene har kommunesektoren fått et betydelig økonomisk løft. Dette løftet vil fortsette i 2011. En styrket kommuneøkonomi setter kommunene i stand til å øke innsatsen i omsorgssektoren, sier Johnsen i sin finanstale til Stortinget.

Som Kommunal Rapport tidligere har skrevet, tilsier nye folketall at bare befolkningsendringene alene vil kreve nesten 3 milliarder kroner neste år. Men disse tallene kom for sent på bordet til å bli vurdert i avslutningen av statsbudsjettet.

240 millioner til barnevern

I tillegg kommer blant annet 240 millioner kroner til barnevern, som gis som øremerkede midler. Disse pengene skal fordeles av fylkesmennene etter søknad fra kommunene, går det fram av Kommunaldepartementets budsjettdokument.

«Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har tilstrekkelig antall stillinger kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet», heter det i statsbudsjettet.

Totalt øker inntektene reelt med 5,75 milliarder kroner neste år, ifølge pressemeldingen fra Kommunaldepartementet. I Kommuneproposisjonen var dette tallet anslått til 4-5 milliarder kroner.

– I tillegg til de frie inntektene kommer særskilte satsinger innen barnevern, rehabilitering av skoler, svømmebasseng, kirker og fylkesveier, investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger og penger til blant annet samhandling og rustiltak. Kommunene får mer penger enn varslet i Kommuneproposisjonen, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding.

Veksten i de frie inntektene gis først og fremst til kommunene. Fylkeskommunene får 200 millioner kroner av summen på 2,75 milliarder. Tidligere har fylkene vanligvis fått en femdel av totalsummen.

Mer eiendomsskatt

Ifølge statsbudsjettet skal lov om eiendomsskatt endres. I praksis skal kommunene heretter kunne skrive ut eiendomsskatt til alle næringseiendommer, ikke bare “verk og bruk”, er TV2 først ute med å melde.

Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen, uten å måtte innføre skatt på bolig og fritidseiendommer.

«Dette gjøres for å gi kommunene mulighet til å likebehandle ulike typer næringseiendom, samt for å kunne tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold i enda større grad enn etter dagens regler. Etter forslaget vil kommunene få to ytterligere alternativer ved utskrivingen, henholdsvis bare på næringseiendom i hele kommunen, eller på all eiendom i bymessig utbygde områder og næringseiendom i hele kommunen», skriver Finansdepartementet i sin begrunnelse for å endre eiendomsskatteloven.

Langt lavere skattøre

Neste år skalskatteinntektene til kommunene synke med 6,5 prosent. Pengene skal i stedet erstattes av rammetilskudd. Det betyr at skattøren blir satt kraftig ned, til 11,3.

Rammetilskuddet øker samtidig med 18 prosent, korrigert for oppgaveendringer.

Barnehager inn i rammen

Den største endringen i neste års kommuneopplegg er at tilskuddet til barnehager ikke lenger skal være øremerket. Det fører til store omfordelinger. Om lag 28 milliarder kroner flyttes fra øremerking til rammetilskudd. Les vår papirutgave torsdag om konsekvensene av denne omleggingen.

Sikrer veier

Mange kommuner, særlig på Vestlandet, har ventet spent på statsbudsjettet for å få vite om deres rasfarlige veistrekning ville få penger til rassikring.

Nå er det klart at det samlet blir 1 milliard kroner til rassikring neste år. Om lag halvparten, 526 millioner kroner, går til sikring av fylkesveier.

Kommunene får også 65 millioner kroner mer til kvalifiserings­programmer for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.