God økonomi uten penger

Innen økonomi består Kommunebarometeret av fire nøkkeltall som forteller noe om kommunens finansielle soliditet. Vi er særlig opptatt av om kommunen har mye gjeld i forhold til inntektene, hvordan likviditeten egentlig er, om det finnes penger i bakhånd til å takle en økonomisk krise – og hvordan fjorårets driftsresultat var.

Tallene viser at ved utgangen av fjoråret viser at det er kommuner med store inntekter etter at utgiftsbehovet er regnet med, som har de beste økonomiske forutsetningene. De 50 best stilte kommunene har om lag 40 prosent mer å rutte med enn gjennomsnittet.

Blant de 50 kommunene som sliter mest er inntekten så vidt over snittet. Selv en kommune med så store inntekter som Hammerfest, ligger helt i bunn på vår oversikt.

Av kommuner med ganske normal inntekt, er det Agdenes, Audnedal og Ål som ligger best an. Sandefjord, til tross for inntekter som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet, har også meget gode økonomitall.

Langsiktig styring

Assisterende rådmann i Agdenes, Geir Ove Storstein, kan registrere at kommunen er blant de med aller best økonomi, til tross for inntekter omtrent på snittet. Han mener forklaringen er god styring i lang tid.

– Dette skriver seg tilbake til 1990-tallet. Vi har tatt sikte på å bygge opp reserver for å ha egenkapital til investeringer. I tillegg har vi politikere som er bevisste på at de ikke skal bruke pengene før de har dem. Budsjettdisiplinen er også god, selv om det svinger innen omsorg, på grunn av varierende behov.

Ti nye omsorgsboliger er ett av investeringsprosjektene kommunen skal i gang med nå. I tillegg er den kombinerte svømmehallen og samfunnshuset renovert, og det kommer ny idrettshall til 45 millioner kroner – med egenkapital og tippemidler.

Økonomisk er målet i Agdenes å drive med 3 prosent netto driftsoverskudd i året. I fjor ble resultatet over 11.

I likhet med en del andre kommuner har Agdenes solgt kraftaksjer tidligere, og det er en viktig årsak til at kommunen slipper å låne til alle investeringer.

– Vi har stabilitet og forutsigbarhet, og tåler svingninger. Får vi et dårlig år på inntektssida, kan vi omstille og bruke av oppsparte midler, sier Storstein.

Tøft på Røst

Hardest stilt er ifølge Kommunebarometeret Røst, som har stor gjeld, elendig likviditet, et forferdelig driftsresultat i fjor og svært lite penger på bok.

– Likviditeten er svært dårlig, konstaterer økonomisjef Vigdis Jensen i sakspapirene til budsjettrevisjonen kommunestyret måtte gjennom før sommeren. Investeringsstopp, ansettelsesstopp og kjøpestopp er innført. Kommunen har en kassakreditt på hele 2 millioner kroner, noe som er mer enn 3 prosent av kommunens samlede inntekter.