Finner ikke svaret i Sauda

Økonomisk kontroll 3

Rådmann Alan Thompson i Sauda klarte ikke å saldere forslaget til økonomiplanen for 2011–2014. De siste to årene i planen går med 10 millioner kroner i underskudd. Kommunestyret hjalp ikke til under budsjettbehandlingen. Balansen ble svekket med en halv million, hvis jeg forstår vedtaket rett. Planen er ubalansert, men pytt, pytt. Sauda har 65 millioner kroner på disposisjonsfondet.

Noen krise er det ikke i kommunen. I fjor var netto driftsresultat 4 prosent. Rådmannen er likevel bekymret. Gjelden stiger mot 80 prosent av årlige inntekter i planperioden. Rammetilskuddet synker, siden folketallet er på vei nedover. Utgiftene må reduseres med minst 20 millioner kroner for å få en sunn økonomi, skriver rådmannen.

Det er interessant at salderingen er så vanskelig. Sauda er en aldrende industrikommune med betydelige kraftinntekter. Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter utgjør 35 millioner kroner i året. Det er svært mye, omtrent 10 prosent av samlede inntekter.

Rådmannen kommer ikke med løsninger på problemene. Kommunen har tatt et hvileskjær i 2011, virker det som. Det er satt i gang et stort omstillingsprosjekt, som skal finne løsninger. Jeg savner likevel en analyse av situasjonen. Hvilke tjenester drives dyrt, sammenlignet med andre kommuner? Hvilke drives billig? Det er masse Kostra-tall i planen, men de kommenteres ikke.

Etter mitt skjønn er det mange dyre tjenester i Sauda. Pleietjenesten drives minst 10 millioner kroner dyrere per år enn i sammenlignbare kommuner (små, middels tungdrevne og rike). Sauda har tre små barneskoler på en strekning på 10 kilometer. Alle elevene ville få plass i en skole med to klasserekker. Her kan kommunen spare minst 5 millioner kroner per år. Barnehagene kostet 5 millioner kroner mer enn i normalt effektive kommuner i fjor.

Målstyring 4

Sauda er i ferd med å innføre balansert målstyring etter «målekort-metoden». Det er laget mange konkrete mål for de enkelte tjenestene, for brukertilfredshet, sykefravær og økonomisk balanse. Elevene i grunnskolen skal være like flinke som ellers i landet. Sykefraværet skal ned. Alle over 75 år skal få besøk av hjemmetjenesten. Det skal ikke være ventetid på korttidsplass på sykehjem. Alle på teknisk skal ha medarbeidersamtale.

Dette er gode mål. Jeg savner resultatene for 2009. Hvor høyt er sykefraværet? Hvor flinke er elevene? Er det ventetid på sykehjemmet? Det sier planen ingen ting om. Det er umulig å vite om målene er realistiske eller om de allerede er nådd. Det er svært lite sammenligning med andre kommuner. De store haugene med tall fra Kostra blir ikke brukt. Inntrykket man får av planen, er at alle tjenestene trenger mer penger.

Offisiell statistikk gir et ganske positivt bilde av kvaliteten i tjenestene. Sauda har flinke skoleelever. Resultatene på nasjonale prøver i femteklasse de siste tre år er blant de 60 beste i landet. Slått av Suldal, men likevel. Resultatene på 8. trinn er ordinære. Byggesakene behandles på bare ni dager. Barnevernet bryter loven like sjelden som andre kommuner.

Befolkningsutviklingen behandles på en skikkelig måte. Det er en grundig gjennomgang av både historikken og prognoser for ulike alderstrinn. Kommunen prøver å koble sammen økonomiplan og sektorplaner.

Enkelhet 3

Økonomiplanen er på 84 sider uten prisliste. Formen er enkel og tjenesteorientert. Det er likevel ikke noe enkeltdokument. De lange Kostra-tabellene er uforståelige for folk flest. Målstyringen er heller ikke enkel å forstå. Her får ikke politikerne god nok hjelp til å prioritere.

Samlet vurdering 3

Det er ikke pengene som mangler i Sauda. Andre kommuner har funnet billigere løsninger. Det trengs vilje til å ta noen ubehagelige beslutninger i tjenestene.