Et hjem for meg, men ikke for deg

Nasjonen gikk nærmest i sjokk den 13. oktober da daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) la fram statsbudsjettet. Da hun erklærte at regjeringen vil legge om boligskatten, utbrøt Høyres Jan Tore Sanner at «regjeringen liker å plage folk».

Noen timer senere ble det klart at forslaget innebærer samlede lettelser på 760 millioner kroner. 120.000 færre personer må betale formuesskatt. Gruppen som får økt skatten med mer enn 15.000 kroner, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner. Hvorfor ble det ramaskrik over endringer som var til det bedre for folk flest?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem har svaret.

– Boliger er nesten blitt som en minibank for husholdninger. Med basis i verdien boligen har, kan du gå i banken og ta ut, sa han i et foredrag for Fellesforbundet en måned senere.

Med andre ord: Vi som eier egen bolig, er millionærer, ja de fleste er mangemillionærer. Det er vi blitt med god hjelp fra staten, som betaler en tredel av rentene på huslånet gjennom rentefradraget. De med størst inntekt, har størst lån og får mest hjelp. Så kan vi trekke fra huslånet på formuen. Reglene ble som sagt til dels endret i høst, men blant andre sentralbanksjefen mener at endringene er for små.

Også avdøde Ap-partisekretær Haakon Lie etterlyste en boligreform. Men Stoltenberg har hittil styrt unna. En politiker rører nemlig ikke ustraffet lommeboka til et flertall av velgerne. Dette kan kommunene komme til å lide for. Det er de som utøver den boligsosiale politikken. Kommunene har også ansvaret for sosialhjelp, og forskere er enige om at en trygg bolig motvirker fattigdom.

Norske Boligbyggelag anslår at 100.000 ungdommer skal inn på boligmarkedet de neste ti årene. De aller fleste av disse vil bo sentralt, der boligprisene er høyest.

KS har gitt kommunene beskjed om at de i verste fall vil mangle 300.000 årsverk innen helse og omsorg fram mot 2050. Boligprisene innebærer at ungdom uten egenkapital kan få problemer med å livnære seg i en kommunal jobb som helsefagarbeider eller sykepleier på et sykehjem eller som lærer.

Regjeringen kan forsvare seg med at de utvidet Husbankens låneramme i 2009 med 2 milliarder, til totalt 16 milliarder kroner. 1. juli fikk dessuten 50.000 nye husstander rett til bostøtte. Den nye ordningen skal virke fullt ut fra 2012. Regjeringen regner med at den økte bostøtten vil føre til at færre har behov for sosialhjelp. Men nå kutter regjeringen midler til sosialhjelp raskere enn bostøtten utvides. Kommunene kan i verste fall tape 60 millioner kroner på dette i 2009.

At boligpriser engasjerer, har vi også sett når det gjelder opphevelsen av husleiereguleringen i Oslo og Trondheim. Folk har fnyst av at personer fra Oslos vestkant fortviler over at de ikke har råd til å betale økt leie fra nyttår. De kan jo bare flytte! Men er det riktig at 89 år gamle Aslaug må flytte fordi boligspekulanter skal tjene mer penger? Og er det moralsk riktig at det etter hvert er blitt vanlig å bli boligspekulant?

Britene hadde fire ganger så høy boligskatt som oss i 2008. Med samme eiendomsskatt kunne vi tatt inn mer enn 80 milliarder i året. Det kunne gitt bedre skoler og sykehjem. Hvis statsministeren hadde turt.