Deprimerende i Sandnes

Økonomisk kontroll 4

Sandnes kommune er inne i en vanskelig periode. Netto driftsresultat har endret seg fra 6,3 prosent i 2006 til null i fjor. Dårlig. I fjor var gjennomsnittsresultatet i norske kommuner et netto driftsoverskudd på 2,7 prosent.

Rådmann Tore Sirnes er bekymret. Som alle andre anstendige rådmenn ønsker han seg et driftsresultat på 3 prosent, men han får det ikke til. Budsjettet for 2011 legges fram med et resultat snaut over null. «Kommunen trenger større inntekter», skriver rådmannen i innledningen til økonomiplanen. Jeg leser det som en bønn om eiendomsskatt. 

Sandnes er en av de byene i landet som vokser mest. Antall innbyggere har økt med 22 prosent de siste ti årene. Rådmannen mener dette tynger økonomien. Nye innbyggere lønner seg ikke.

Rådmannens forslag til saldering av budsjettet er grei nok. Det er en uendelig rekke med konkrete innstramminger. Det er stort sett bare det planen handler om. Greit nok, hvis det først er krise. Oppsettet er svært ryddig. Et ekstra poeng fordi rådmannen hele tiden jobber med fire års planhorisont.

Men hvor godt er panikken begrunnet? Økonomiplanen mangler sammenligninger med kostnadsnivået i sammenlignbare kommuner. Behovskorrigerte kostratall viser at Sandnes stort sett driver tjenestene nøkternt, bortsett fra pleie og omsorg. Sandnes bruker 90 millioner kroner mer på pleie og omsorg enn gjennomsnittet i store kommuner. Økonomiplanen burde vært mer konkret orientert mot de tjenestene som drives dyrt. 

Målstyring 2

Sandnes har også innført balansert målstyring. Det er laget kommunale mål for sykefravær, driftsresultat, ansattes trivsel og brukermedvirkning. Disse målene er ganske konkrete, men lite ambisiøse. Sykefraværet er for lavt, og skal opp til 6,5 prosent. Medarbeidertrivselen skal reduseres ned til 4,7 (av 6 mulige poeng).

Det er uklart hvor viktig målstyringen er i praksis. Som vanlig er det mange svakheter i opplegget. Det mangler mål for kvalitet i de enkelte tjenestene. Kommunen måler seg verken på nasjonale prøver i grunnskolen eller på saksbehandlingstider i byggesak og barnevern (i alle fall ikke på de første 200 sidene av økonomiplanen). Det er liten sammenheng mellom målstyring og økonomitiltak. De overordnede målene i økonomiplanen er stort sett slagord og svada («vi er kreative og nyskapende», «vi har livskraftige bydeler»).

Enkelhet 2

Dette er tunge saker å sette seg inn i for folk flest. Planen er på 400 sider (89 megabyte!). Jeg orket ikke å lese mer enn de 200 første sidene, og det burde ingen gjøre. Planer på 400 sider er et overgrep mot alminnelige kommunestyremedlemmer. Når planen dessuten bare handler om økonomiske problemer og kuttlister, så blir det hele ganske trasig. Rådmannen har spritet opp dokumentet med flotte bilder fra en sykkelkonkurranse. Morsomt.

Samlet vurdering 3

Et krisebudsjett med litt for nærsynt perspektiv. Neste gang bør det bli mer sammenligning med andre kommuner, slik at de sterke og svake sidene i driften kommer tydeligere fram.