Bygger ny havn på gammel miljøgift

Nå er havnedirektøren nominert til Årets kommuneprofil for sin innsats. Han ser fornøyd utover havna, og konstaterer at utbyggingsprosjektet Rent Tromsøysund, vil stå ferdig i august neste år. Det har vært under planlegging siden 2003. Prislappen er 240 millioner kroner.

Den nye havna i Tromsø bygges for framtida, på fortidas miljøsynder. I de store stålsylindrene som utgjør fundamentet til det nye kaianlegget, lagres mudder fullt av miljøgifter som graves opp fra bunnen av havnebassenget. Etter oppryddingen skal tromsøfolk igjen kunne fiske og bade fra kaia.

Metoden har aldri vært prøvd i Norge, og med støtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjennomfører Tromsø Havn et pilotprosjekt som andre havnekommuner skal lære av. Den statlige handlingsplanen pålegger opprydding i forurenset sjøgrunn i 17 havneområder i Norge.

Miljø er verdiskapning

Halvar Pettersen har hele veien stått i spissen for det banebrytende miljøprosjektet. Det krevde et par års dialog med Klif og Fylkesmannen før en løsning kom på plass, og finansiering til å gjennomføre den.

– Han står på, gir aldri opp og ser alltid nye muligheter. Han tenker utvikling ikke bare for Tromsø havn, men for hele byen og for landsdelen, sier styreleder i Tromsø Havn, Ap-politiker Magnar Nilsen.

Pettersen er ingen miljøaktivist, men mener det ikke lenger er mulig å drive næringsutvikling uten å ta et aktivt miljøansvar.

– Min viktigste oppgave er å gi eierne avkastning, ikke i form av penger rett i kommunekassa, men ved å legge grunnlag for varig verdiskapning. Og verdier for framtida kan ikke skapes uten at miljøhensyn er med i regnskapet, sier Pettersen.  

Havnesjefen vet også å profilere verdivalgene. Han inviterte en barnehage til å legge ned grunnsteinen i den nye havna.

– Eller rettere sagt, de kastet stein ut i vannet. De er den oppvoksende slekt som skal få glede av havna. Det er for deres skyld vi rydder opp i vår egen og våre forfedres miljøforsøpling.

Havneutbyggingen har et miljøperspektiv også utover å rydde opp på havbunnen. Sjøvann skal brukes til å varme opp kaia slik at den blir snø- og isfri hele året. Da blir det ikke nødvendig å strø sand, som forurenser luft og sjø. Landstrøm til båter som overnatter skal redusere luftutslipp fra båtmotorene. Avfallshåndteringen på kaia skal også bli mer miljøvennlig.

Cruisehavn

Havnedirektøren ser for seg at den nye kaipromenaden midt i byen skal bli et yrende nytt byrom i Ishavsbyen, et rekreasjonssted mot havet for byens innbyggere og de mange nye turistene.

– Tidligere måtte cruiseskip ankre opp ved ei havn 4–5 kilometer utenfor byen, nå vil 80 prosent kunne seile inn til sentrum. Da vil også flere av de 90.000 passasjerene årlig dra på utflukt i byen, og bruke penger, sier Pettersen.

Han har vært med på å utvikle vintercruise fra Tromsø som et nytt tilbud. Nye terminalbygg og infrastruktur vil også bli verdifullt for Hurtigrutas anløp til byen.

Pettersen sitter i styret i Cruise Norway AS, et selskap der alle norske havner er med. 

– Han er en reflektert og engasjert mann. Han har vært helt sentral i å utvikle Tromsø til den viktigste cruisedestinasjonen i Nord-Norge etter Nordkapp, og bidratt til å fremme hele næringens interesser gjennomvårt styre, sier direktør Wenche Nygård Eeg.

Tromsø Havn har fått status som ”utpekt havn” av regjeringen, for å bidra til å skape vekst i nordområdene. Det er litt uklart hva statusen innebærer, men Pettersen er klar til å fylle den med innhold langs hele næringskjeden – turisme, handel, olje- og gassindustri offshore og fiskeri.

– Tromsø Havn skal være en drivkraft i den maritime aktiviteten i nordområdene, sier han.    

Lobber på Stortinget

Pettersen er engasjert nasjonalt i å styrke sjøtransporten langs kysten. Pia Farstad, fagleder for havner i KS Bedrift, forteller at han har deltatt i deres lobbyrunde hos alle partiene på Stortinget for å få fram betydningen av å satse på sjøtransport.

Havnedirektøren er opptatt av at handling må følge ord.

– Det er et politisk ønske om å flytte transport fra forurensende veitransport til bane og sjø. Da er det avgjørende med politiske rammebetingelser som gjør sjøtransport konkurransedyktig og i stand til å fornye flåten, sier han, og peker særlig på mange statlige avgifter og gebyrer.