Bare børs og administrasjon i Haram

Økonomisk kontroll 3

Lille Haram kommune har satset friskt på finansspekulasjoner. Kommunen har plassert 300 millioner kroner til forvaltning i finansmarkedet. Det er mer enn et halvt kommunebudsjett. I fjor gikk det godt. Kommunen fikk et netto driftsresultat ble 22 millioner kroner, over 4 prosent av inntektene. Finansplasseringene skaffet mer enn 50 millioner kroner i overskudd i fjor, over 10 prosent av inntektene.

Flott eller fælt? Den ordinære driften gikk med underskudd i fjor. Løpende driftsinntekter dekket ikke driftsutgifter og avskrivninger. Kommunen er blitt avhengig av finansinntekter. Det er svært stor risiko i denne tilpasningen. I det dårlige finansåret 2008 gikk kommunen med 47 millioner i underskudd, omtrent 10 prosent og blant verstingene i landet.

Etter min mening er dette altfor risikabelt. Jeg tviler på at Haram har råd til å tape kraftfondet sitt. Etter min mening bør kommuner egenfinansiere mer av investeringene sine hvis de har penger til overs.

Rådmannen bruker Kostra-tall for å sammenligne enhetskostnader med andre kommuner. Kommunen har høye kostnader i skole og barnehage, men gjør også noe med det. To skoler legges ned i år. 

Målstyring 2

Rådmann Turid Hanken i Haram sier hun har innført balansert målstyring, men det prosjektet virker ikke helt ferdig. Det er lite resultater å finne i årsmeldingen. Vi får vite at antall stjerner for hjemmesiden hos Difi har økt fra én til fire. Vi får vite at resultatene på nasjonale prøver i skolen i 2009 var «gode når det gjelder engelsk», mindre gode i lesing. Hvorfor ikke vise innbyggerne de faktiske tallene? Resultatene er jo ganske gode. Det var bare 65 kommuner som hadde bedre resultater på 8. trinn.

Det virker ikke som om rådmannen har tenkt å fortelle hvordan resultatene ble på alle «måleparametrene». Det er rett og slett ingen forsøk på å koble sammen alle målene med resultater.

Enkelhet 1

Årsmeldingen er kort, bare 33 sider, men den virker tre ganger så lang. Mål og resultater henger for dårlig sammen. Det legges liten vekt på tjenestene i meldingen. Vi får ingen kommentarer til viktige ting som barnehagedekningen eller saksbehandlingstider. Det er altfor stort fokus på økonomi, ansatte og interne prosesser og systemer i administrasjonen. Fire sider Kostra-tall i prosaform uten kommentarer er for mye.

Samlet vurdering 3

Denne årsmeldingen er ikke til stor hjelp for politisk planlegging. Internt forbedringsarbeid i administrasjonen får altfor stor oppmerksomhet. Tjenestene bør få tydeligere mål neste gang.