Bare bløff fra byrådet?

Økonomisk styring 5

Det skal hun ha, Monica Mæland, og resten av byrådet i Bergen: Hun har klart å få orden på kommuneøkonomien. Da de rødgrønne ga seg i 2003, var det samlet opp et underskudd på 1 milliard (!) kroner. Nå er alt gjort opp, og kommunen er ute av svartelisten til Kommunaldepartementet. Det er en stor prestasjon, selv om de gode tidene selvsagt har hjulpet til.

Man kan spørre seg om byrådet nå er i ferd med å slippe tøylene løs igjen. I 2007 gikk kommunen med et netto driftsoverskudd på 320 millioner kroner. Det er halvparten av resultatet i 2006. Kostnadene steg dobbelt så raskt som inntektene i fjor.

KOSTRA-tallene viser at Bergen driver tjenestene omtrent på samme måte som de andre store kommunene i landet. Dette kommer ikke fram i årsmeldingen, for der er det ingen sammenligning med andre kommuner. Det er synd. Det er sikkert mange innbyggere som lurer på hva de siste års sparekampanje har gått ut over.

Årsmeldingen gir en god oversikt over driftsresultatet og avvikene mot fjorårets budsjett. Det er lagt ved selvkostregnskap for mange gebyrbelagte tjenester. Det er flott.

Målstyring 3

Bergen har innført en sjarmerende enkel form for målstyring. Det er mange mål for de ulike tjenestene, men ingen svære og innviklede tabeller. Resultatene blir beskrevet på en grei måte. Kommunen har blant annet fått god kontroll på kvaliteten på drikkevannet sitt i året som gikk, man har laget en nettportal for kvalitet i skolen, og det er blitt 1.297 flere barnehageplasser.

Årsmålene er gjennomgående litt puslete. De henger dårlig sammen med de hårete målene som byrådsleder Mæland formulerer i sitt forord til rapporten. Bergen skal blant annet være «beste by for kunnskap».

Ja vel. Det må vel bety gode resultater i grunnskolen? Noe slikt årsmål er ikke formulert under kapitlet om grunnskole. Der er man mest opptatt av den kulturelle skolesekken og sommerskole. De offisielle skoleresultatene jeg klarer å finne på nettet, viser ganske gode resultater i Bergen (nr. 78 av 380 kommuner i 2007). Hva er de store målene verdt hvis de ikke blir fulgt opp?

Enkelhet 2

Årsmeldingen i Bergen er pen å se på og har flotte bilder, men dette er ikke særlig viktig. En årsmelding skal være interessant for folk flest. Det betyr at den må være disponert slik at folk kjenner seg igjen, den må ha enkelt språk og ikke være for lang. Her svikter det i Bergen, som i mange andre kommuner. Meldingen er skrevet for de innvidde.

Det mest forvirrende er at teksten er disponert i henhold til kommunens interne organisering (byrådsavdelingene). Dette blir for innviklet. Meldingen bør disponeres etter tjenester folk kjenner.

Det er lagt liten vekt på å unngå fremmedord og fagord. 118 sider er dessuten for mye.

Samlet vurdering 3

En helt grei årsmelding fra Bergen. Neste gang bør byrådet gjøre mer for å dokumentere kvaliteten på tjenestene sine.