Andøy legger ned tre skoler

Det dyreste en kommune kan holde seg med er en spredt skolestruktur. Derfor spøker det for mange små grendeskoler rundt i Distrikts-Norge når arbeidet med budsjettene for 2009 settes i gang i disse dager. Siden 1986 er 850 skoler forsvunnet, og om alle forslag blir vedtatt, kan 100 til forsvinne i år, viser tall fra LUFS (Landslaget for grendeskoler).

I Andøy kommune i Nordland har de vedtatt å legge ned tre av åtte skoler. Ordfører Jonni Helge Solsvik (H) mener det er nødvendig, både av økonomiske årsaker, men også fordi skolene blir for små.

- Et flertall i kommunestyret mente at dette ville øke kvaliteten på skolen. Sju- åtte elever på en skole er for spinkelt sosialt, og det blir også et lite faglig miljø for lærerne, sier Solsvik.

Andøy har rundt 5.000 innbyggere. Rundt 1980 var det 8.000 innbyggere, og ingenting tyder på at fraflyttinga har stoppet opp.

- Vi måtte prioritere. En dårligere lærertetthet eller færre skoler. Da ble det færre skoler. For til tross for befolkningsnedgangen, har vi ikke gjort noe med skolestrukturen, sier Solsvik.

Starter privatskole

Men foreldrene til barna på skolene som skal legges ned, vil ikke gi seg uten kamp. Vedtakene for to av de tre skolene klages inn for fylkesmannen, og foreldrene vil søke om å få starte privatskole hvis vedtakene opprettholdes. Bygda Nordmela ytterst på Andøy har 200 innbyggere, og en skole med sju elever. Denne er foreslått nedlagt, men far til tre, Remi Pettersen, vil ikke at det skal skje.

- Til høsten blir det 10-12 elever på skolen, og det er jo ganske bra til å være en så liten plass, sier han. Foreldrene vil ikke sende grunnskolebarna tre kvarter i buss til neste skole. I dag har alle gangavstand til skolen.

- Vi synes det er råttent av kommunen ikke å opprettholde skolen her ute. Vi får nesten ingen kommunale tjenester, barneskole og barnehage, men vi betaler masse skatt. Et fiskemottak og sju båter bringer inn skattekroner. Det skal vi vel ha noe igjen for, mener Pettersen. Han er nå styreleder i det som heter Nordmela og omegn privatskolelag, og foreldrene starter en Montessori-skole hvis de får tillatelse fra departementet. Siden den rød-grønne regjeringen tok over, er det blitt strammet inn på adgangen til å starte privatskole, men Nordmela-foreldrene vil prøve likevel.

Alle skal bli hørt

Vedtaket om nedleggelse har vært oppe i kommunestyret to ganger, men saksbehandlingsprosedyren er anket inn for Fylkemannen. Foreldrene har fått hjelp av LUFS (Landslaget for grendeskoler) til å fremme saken, og skolenedleggelsene på Andøy har også forårsaket spørsmål i spørretimen på Stortinget. Frps Anders Anundsen spurte hvilke regler som gjelder for skolenedleggelse. Statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) svarte at i saker om skolenedleggelse må kommunestyret ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. Avgjørelser om skolenedleggelse har stor betydning for foreldre og elever. Derfor er det viktig at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte grupper får anledning til å uttale seg.