28 kommuner får veksttilskudd i 2011

Allerede ved inngangen til 2010 er det mulig å anslå hvilke kommuner som får veksttilskudd i 2011 og omtrent hvor mye. Dette tilskuddet ble innført fra 2009, for å tilpasse tjenestene i kommuner med sterk befolkningsvekst.

KS` tallknuser og ekspert på inntektssystemet, Børre Stolp, har laget beregningen med grunnlag i Statistisk sentralbyrås (SSB) prognose for folketallet i hver kommune ved utgangen av 2009. Den kom rett før jul, mens endelige tall kommer 18. februar.

Også Olav Thons hjemkommune Hole og kraftkommunen Bykle har stor nok befolkningsvekst til å få tilskudd, men foreløpige tall for 2009 viser at de har for høye skatteinntekter til å få slikt tilskudd.

 Hver enkelt kommune kan ikke selv finne ut om de får tilskudd og hvor mye, fordi det avhenger av befolkningsveksten i alle kommuner. 

Reduseres med en tredel

28 kommuner ser ut til å få veksttilskudd i 2011, mot 30 i år.

Det samlede veksttilskuddet blir mer enn en tredel lavere neste år om lag 121 millioner kroner, mot årets 189 millioner. Det tyder på at en større befolkningsvekst er fordelt på flere kommuner.

Over halvparten av kommunene som får tilskudd ligger i vekstområder rundt storbyer Akershus (7), Rogaland (5) og Hordaland (4) men flere fylker ser ut til å komme inn i ordningen i 2011.

Åtte kommuner faller ut av ordningen, inkludert store byer som Trondheim, Drammen og Haugesund.

Oslo, Sandnes og Skedsmo ser ut til å tape mest i sum. Oslo får fortsatt mest, men tilskuddet kan bli halvert neste år. Time og Os kan også miste store deler av årets tilskudd.

Skaun, Frøya, Ulstein, Austrheim, Sund og Træna i Nordland ser ut til å komme inn i ordningen, men det er ifølge SSB usikkerhet knyttet til folketallet i Træna. Ulstein har størst vekst fra 0 til 1,3 millioner kroner.

Vinneren Rennesøy

Rennesøy er Boknafjordens indrefilet. Her har de fleste sjøutsikt, og det er nok av tomter som kan bygges ut.

Rennesøy har hatt den største prosentvise befolkningsveksten i Norge de tre siste årene med 4,5 prosent og får høyest veksttilskudd per innbygger.

Det er ikke den eneste listen Rennesøy topper. Den er Norges mest attraktive bostedskommune i 2009, ifølge Telemarksforsking. Her er kommunale tjenester sentrale kriterier. Med 10 prosent ansatt i oljenæringen, er husholdningenes medianinntekt den høyeste i Norge. Skatteinngangen er så høy at den nesten diskvalifiserer kommunen for veksttilskudd.

Vi er selvsagt glade for å være en vekstkommune, men kappløpet mellom å bygge ut tjenester og å bygge boliger byr på utfordringer, sier ordfører Ommund Vareberg (H) til Kommunal Rapport.

De mange barnefamiliene som flytter til øya utenfor Stavanger krever store investeringer i skoler og barnehager.

Investeringene i planperioden er 250 millioner kroner. Vi er glade for alle bidrag, men et veksttilskudd på 3,9 millioner rekker jo ikke langt i forhold til hva veksten koster, sier rådmann Knut Underbakke.

Ordføreren mener veksttilskuddet er en god ordning, men at det bør spisses enda klarere mot ekstremkommuner som Rennesøy.

Taperne

I Sandnes sør i Boknafjorden er situasjonen mer nedslående. De mister mye av veksttilskuddet allerede i år, og neste år forsvinner 11 av de siste 13 millionene.

Rådmann Torstein Leiro er kritisk til utformingen av veksttilskuddet.

Vi har fortsatt sterk befolkningsvekst, men den blir relativt mindre fordi veksten i hele landet er stor. Tilskuddet burde vært fastere for de kommunene som faktisk har sterk vekst, og utbetalingen burde vært mer forutsigbar, mener han.

Sandnes har forutsett utviklingen og tatt høyde for at tilskuddet blir mindre. Men sammen med lavere skatteinngang gjør det at budsjettet for i år, og etter alt å dømme årene framover, blir stramt med betydeligeinnstramminger.

Skedsmo i Akershus er i samme situasjon som Sandnes. Kommunen fikk 27 millioner kroner i veksttilskudd i 2009, mister 15 millioner i år og sitter igjen med smuler neste år. Også her svikter skatteinntektene.

Allerede denne uka setter de seg ned for å gå gjennom 2010-budsjettet med sikte på kutt.

Vi har brukt ostehøvelprinsippet tidligere, men nå er det svært lite å hente på ytterligere effektivisering. Da må vi redusere kvaliteten på tjenestene, med den smerte det fører med seg, sier økonomisjef Erik Nafstad.