– Vi frykter at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene, blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Helge Eide i KS. Foto: Joakim S. Enger
– Vi frykter at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene, blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Helge Eide i KS. Foto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

KrF sikrer etterlengtet gjennomslag for lærerne

KrF sikrer at det innføres en maksgrense for antall elever per lærer i grunnskolen. Lærerne jubler, mens kommunene frykter at de får mindre handlingsrom.

Regjeringspartiene og statsminister Erna Solberg (H) har hele tiden motsatt seg KrFs langvarige ønske om et makskrav for antall elever per lærer, men nå skal dette altså på plass.

– Det er en stor innrømmelse fra vår side, erkjente Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup da budsjettavtalen ble presentert i vandrehallen på Stortinget onsdag kveld.

– Der fikk KrF en seier, medgir Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad.

– Dette var det ikke mange som trodde vi ville få på plass før forhandlingene startet, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Lærere jubler

I budsjettavtalen som de fire borgerlige partiene ble enige om onsdag, legges det inn krav om at det maksimalt skal være 16 elever per lærer i 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5.–10. trinn. Fra 2019 strammes dette ytterligere inn til 15 per lærer i 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i 5.–10. trinn.

Utdanningsforbundet har kjempet for nettopp en slik lærernorm i flere år og er strålende fornøyd.

– Dette er en merkedag for skolen, og særlig elevene. Jeg må rette en fantastisk stor takk til KrF som har kjempet fram dette, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

– Dette sikrer alle elever et minimum av lærere rundt seg, og det øker muligheten for å gi mer tilpasset opplæring.

Handal mener den nye normen er viktig for å sikre at penger som går til økt lærertetthet, faktisk blir brukt til dette.

– Det er bevilget 4,3 milliarder kroner til styrket lærertetthet de siste åtte årene, uten at kommunene har klart å gi elevene nettopp det. Derfor er dette tiltaket nødvendig, sier han.

KS lite begeistret

Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, er ikke enig. Han viser til at det er 1.000 flere lærerårsverk i 1.–4. trinn nå enn for to år siden, og han svarer slik på kritikken fra Utdanningsforbundet:

– Dette har vi diskutert gjentatte ganger. Alle penger som er bevilget for å ansette flere lærere, er brukt til det. Den store summen penger som kommunene får hvert år i frie inntekter, er brukt etter best mulig skjønn. Det kan godt være at mange kommuner har valgt å prioritere andre ting som de ser akutt behov for, sier han.

Han mener at den nye lærernormen i praksis ikke vil få noen betydning for 170 kommuner.

– I tillegg frykter vi at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene, blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Eide.

Han viser til at bykommuner med levekårsutfordringer får mindre muligheter til å sette inn ekstraressurser der det trengs.

Krav til skolene

KrF satte i sitt alternative budsjett av 350 millioner kroner neste år til innføringen av en lærernorm på skolenivå fra og med neste høst. Tiltakets helårseffekt er beregnet til 850 millioner. Men i budsjettavtalen er det kun satt av 200 millioner kroner. Forklaringen er at avtalen legger opp til en trinnvis innføring av lærernormen.

KrFs utdanningspolitiske talsperson beskriver lærernormen som en fantastisk gave til alle som har barn i grunnskolen.

– Dette betyr at vi får flere lærere som ser den enkelte elev. Vi har bevilget mange penger til nye lærerstillinger tidligere, men vi har dessverre sett at disse midlene er blitt brukt til andre formål. Nå rammer vi inn disse bevilgningene og sikrer oss at de brukes til flere lærere, sier Grøvan.

(©NTB)