Kommunene får en vekst i frie inntekter på 5,6–5,9 milliarder kroner

– Dette ligger til rette for at økte kostnader til demografi og pensjon på totalt 5,1 milliarder kroner blir dekket innenfor veksten, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Innenfor veksten i de frie inntektene ligger det, ifølge Gjelsvik, inne satsinger på 150 millioner kroner til arbeid med psykisk helse og rus i kommunene og 100 millioner kroner til kommuner som taper mest på modellen for gradert basiskriterium (kompensasjon for smådriftsulemper i inntektssystemet), som ble justert av Solbergregjeringen i forbindelse med kommunesammenslåingene i 2020.

I tillegg får fylkeskommunene 300 millioner kroner som følge av omlegging av inntektssystemet. Pengene skal gå til å øke innbyggertilskuddet i de ulike fylkeskommunene.

– Ut fra anslagene vi har nå, vil ingen fylkeskommuner få mindre inntekter i 2024 enn i 2023, sier Gjelsvik.

Han mener veksten viser at regjeringen prioriterer kommunene.

– Med dette opplegget sørger vi for at kommunesektoren har gode økonomiske rammer til å fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne, sier Gjelsvik.

Ny kostnadsnøkkel for kollektivtrafikk

Torsdag legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for 2024. Det har hele tiden vært forventet at regjeringen vil komme med et eget forslag til nytt inntektssystem for kommunene i forbindelse med kommuneproposisjonen, men nå er dette utsatt.

Regjeringen vil imidlertid legge fram et nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen.

Gjelsvik avslører at de vil følge ekspertutvalgets forslag om å innføre én felles delkostnadsnøkkel for buss, bane og båt. 

Ekspertutvalget har foreslått to alternative forslag. Begge alternativene har fått kritikk, men for noen fylkeskommuner har alternativ 2 vært det mest spiselige.

Ifølge Gjelsvik foreslår regjeringen alternativ 2.

– Dette alternativet er nærmere de faktiske kostnadene i fylkene totalt sett.

Han legger til at alle kystfylkene fra Rogaland og nordover vil komme bedre ut med dette alternativet, sammenlignet med alternativ 1.

– Vi tar vare på de utfordringene som er i kystfylkene, sier Gjelsvik.

Egen sak til våren

Regjeringen har blitt beskyld for å drive et taktisk spill i valgåret ved å utsette inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2024. 

Gjelsvik mener dette faller på sin egen urimelighet, så lenge de nå legger fram et nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Han viser til at det har vært mye uro i fylkeskommunene etter at ekspertutvalget la fram sitt forslag.

– Det er viktig å ta ting i riktig rekkefølge. I tillegg til at det haster å få på plass et nytt inntektssystem før noen av fylkeskommunene splittes, er det reelt sett et behov for å jobbe litt mer med de temaene som ligger i Inntektssystemutvalgets forslag.

Gjelsvik sier at det vil bli lagt fram en egen sak om inntektssystemet for kommunene våren 2024, med mål om at det nye inntektssystem for kommunene skal få virkning fra 2025.

Kompensasjon for pris- og lønnsvekst

Også i revidert nasjonalbudsjett vil det komme mer penger til kommunene. Ifølge Gjelsvik vil kommunene bli kompensert for lønns- og prisvekst.

– Vi må se dette i forhold til totaløkonomien. Beregnet netto kostnadsvekst er 2,6 milliarder kroner.

Totalt kommer det 3,2 milliarder kroner til kommunene. Av disse er 2,1 milliarder kroner til kommunene og 1,1 milliarder kroner til fylkeskommunene, ifølge Gjelsvik.

Han legger til at kommunene vil få 1,6 milliader kroner i kompensasjon for kostnadsveksten. I tillegg gis 0,5 milliarder kroner til skattesvake kommuner.

– Regjeringen er opptatt av å gi kommunesektoren trygghet i en uviss tid. Dersom anslagene for demografi og pensjon skulle bli vesentlig annerledes enn vi legger til grunn i kommuneproposisjonen, vil vi kunne justere forslag til vekst i frie inntekter i statsbudsjettet for 2024, sier Gjelsvik.