Yngrebølge i omsorgssektoren

Mens eldrebølgen først tar av rundt 2020, har yngrebølgen alt skyllet langt inn i omsorgsbudsjettene. Hver fjerde mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester er i dag under 67 år.

Det dreier seg om kronisk syke og funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke, rusavhengige og andre med store hjelpebehov i det daglige. Deres behov preger i stor grad regjeringens omsorgsmelding, ifølge helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap).

Heldøgns omsorg

- Det er veldig nytt at så mange brukere av pleie- og omsorgstjenester er under 67 år. Dette må vi ta høyde for i alt vi gjør, sa Brustad til Kommunal Rapport, da hun la fram omsorgsmeldingen sist fredag.

Ett eksempel er det nye investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger. Dette er ikke bare beregnet på eldre, men på alle med store hjelpebehov. I motsetning til tidligere, skal det nå stilles krav om heldøgns omsorg i omsorgsboligene.

Hvor mange nye boenheter som skal bygges med det nye tilskuddet, sier meldingen ikke noe om. Men innen 2030 er det behov for 60.000 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser, i tillegg til dagens 90.000, anslås det.

Behovene til yngre brukere må også gjenspeiles i rekrutteringen av personell. De 10.000 nye årsverkene som skal inn i pleie- og omsorgssektoren innen 2009, skal også betjene disse gruppene, påpeker Brustad.

- Derfor er det viktig med en bredere tverrfaglighet enn i dag. Kommunene må også ansette fysioterapeuter, kulturarbeidere og fagfolk innen psykiatri og rus. De skal telle med blant de 10.000, presiserer hun.

Ved utgangen av 2006 vil kommunene allerede ha satt inn 3.500 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren, i forhold til i 2004. Dermed gjenstår bare 6.500 på å nå regjeringens løfte i Soria Moria-erklæringen, skal vi tro departementets foreløpige og usikre anslag.

Ingen flere ufaglærte

Flere og mer kvalifiserte ansatte er regjeringens løsning på de fleste problemer i pleie- og omsorgssektoren. En fortsatt styrking av kommuneøkonomien er derfor hovedtiltaket i meldingen.

- Det aller, aller viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at alle kommuner har nok penger i kassa til å betale for eldreomsorgen, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som benyttet framleggingen av omsorgsmeldingen til et PR-framstøt for seg selv og regjeringen.

Han føler seg trygg på at kommunene fortsatt vil prioritere denne sektoren, når de får nye friske penger å fordele. Hvor mye, røpet han ikke. Men det bør være en del, siden regjeringen ikke bare vil ha flere, men også dyrere, hender i omsorgssektoren.

40 prosent av årsverkene i sektoren er i dag ufaglærte. Ingen av de 10.000 nye årsverkene bør være det. Det bør ansettes en tredel helsefagarbeidere/hjelpepleiere, en tredel sykepleiere og en tredel med annen høyskole- eller universitetsutdanning, anbefales det i meldingen.

Lokale kvalitetskrav

Regjeringen forventer samtidig at kommunene reduserer bruken av deltid og innfører mer fleksible turnusordninger. KS har forpliktet seg til dette, gjennom en ny avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgssektoren.

Statsråd Brustad foreslår ingen nye nasjonale kvalitetskrav eller bemanningsnormer. I stedet anbefaler hun at hvert kommunestyre vedtar lokale kvalitetskrav til tjenestene.

Selv oppfordrer hun dem spesielt til å øke legedekningen og sørge for eldresentre/dagtilbud. Gjør de ikke det frivillig, vil hun vurdere forskriftsendringer, opplyser hun til Kommunal Rapport.