Likestillingsombudet Hanne Bjurstrøm har bestilt en rapport som viser at få kommuner har en egen handlingsplan om vold i nære relasjoner.

Likestillingsombudet Hanne Bjurstrøm har bestilt en rapport som viser at få kommuner har en egen handlingsplan om vold i nære relasjoner.

Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil pålegge kommunene å lage handlingsplaner mot vold

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm gir strykkarakter til mange kommuner i arbeidet med voldsutsatte. Om du får hjelp, avhenger av hvor du bor.

Hvordan jobber kommunene for å oppfylle sine lovpålagte plikter når det gjelder å forebygge og forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner? 

Det har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) undersøkt på oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvilke utfordringer kommunene står overfor er også del av rapporten.

– Rapporten viser at det fortsatt jobbes for dårlig og lite systematisk mot vold i nære relasjoner. Enkelte kommuner leverer til strykkarakter, sier Bjurstrøm i en pressemelding.

Plikt til egne planer

Bjurstrøm venter at tematikken får oppmerksomhet i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den er ventet før sommerferien.

– Blant annet bør regjeringens plan slå fast en plikt for kommunene til å utarbeide egne handlingsplaner. Vi har også etterlyst blant annet øremerkede midler til kommunenes arbeid, og økte ressurser til politiet, sier Bjurstrøm.

Rapporten viser at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder innsats rettet mot vold og overgrepstematikk. Struktur og ansvar er avhengig av kommunen og dens ledelse.

Her er funnene i rapporten:

  • Tre av sju kommuner har aktive handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. En plikt til å innføre slike handlingsplaner har Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyst i lang tid. Målet er å få på plass mer helhetlig, systematisk og tverrfaglig arbeid på feltet.
  • Kommunene skal tilby brukerne sine en individuell plan for samordning av tjenester til voldsutsatte, noe som er et krav etter krisesenterloven. Ingen av kommunene i undersøkelsen tilbød en slik plan.
  • Alle kommunene i datagrunnlaget hadde utfordringer når det kom til å gi spesielt risikoutsatte et krisesentertilbud. Det gjelder særlig kvinner i aktiv rus, utsatte med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, utsatte i ulike minoritetsgrupper. Mange kommuner mangler også et fullverdig krisesentertilbud for menn med barn.

Les hele rapporten «Kommunenes helhetlige arbeid med vold mot kvinner og vold i nære relasjoner» her.