Vil frata kommunene helsetilsyn med skoler

Det kommunale miljørettede helsevernet godkjente Sentrum skole i Horten i 2007. Så fort det statlige Arbeidstilsynet ble koblet inn i fjor vår, ble den sopp- og råteinfiserte skolen stengt på dagen.

Én av tre kommuner opplever det som problematisk å ha tilsyn med miljørettet helsevern i sine egne virksomheter - særlig barnehager og skoler.

Det viser en ny undersøkelse fra Helsedirektoratet som Kommunal Rapport har fått tilgang til.

Når 20 prosent av kommunene har gitt tilsynsansvaret til utdannings- eller eiendomsenheten, ikke helsetjenesten, blir det enda mer bukken som passer havresekken. I rapporten mener direktoratet at dette kan være lovstridig.

Vurdere å ta fra ansvar

Undersøkelsen skal legge grunnlag for konkrete forslag fra Helse- og omsorgsdepartementet, trolig i løpet av året.

- Bør departementet vurdere å ta fra kommunene tilsynsansvaret for miljørettet helsevern i egne virksomheter?

- Det bør vurderes i den videre prosessen, uten at vi har tatt stilling til konkrete løsninger, sier direktør Ole Trygve Stigen i Avdeling for miljø og helse i Helsedirektoratet.

Han mener kommunene har fulgt opp miljørettet helsevern i skoler og barnehager for dårlig.

- Bare om lag halvparten av grunnskolene er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og bare 29 prosent av de videregående skolene, påpeker han.

Dette kom fram i en undersøkelse Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet gjorde i fjor vår. Kommunalt tilsyn med egen virksomhet er også blitt mindre vanlig siden forrige gjennomgang, ifølge Stigen. Lokalt næringsmiddeltilsyn er blitt statlig, og fylkesmannen har fått ansvar for tilsyn med skoleelevers arbeidsmiljø.

Barneombudet støtter

Barneombudet har et klart syn på miljørettet helsevern for skoler og barnehager.

- Godkjenningsansvaret kan ligge i kommunene, men tilsynsansvaret bør ut av kommunene. Det inkluderer ansvar for å gi pålegg og eventuelle sanksjoner. Fylkesmannen er nærmest til å overta, slik dette er organisert i dag, sier seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen.

Hun viser til den samme undersøkelsen som Helsedirektoratet gjør.

- Den bekreftet barneombudets egne tall. Det er altfor dårlig at bare halvparten av skolene er godkjent. Kommunene har sviktet sin oppgave med å sikre at barn og unges læringsmiljø oppfyller grunnleggende helsekrav, fastslår hun.

Resultatet av undersøkelsen gjorde at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) og daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) sendte brev til landets kommuner og ba dem skjerpe seg. Statsrådene betegnet situasjonen som «meget alvorlig».

Sopp og fukt

Fylkesmannen i Vestfold trekker i rapporten fram Sentrum skole i Horten som eksempel. Arbeidstilsynet stengte skolen med grunnlag i den samme forskriften som ble brukt da den fikk godkjentstempel året før. Det mente helserisikoen fra fukt, mugg og sopp var overhengende. 485 elever og 70 lærere måtte finne nye lokaler.

«Et paradoks», skriver Helsedirektoratet i rapporten. Eiendomssjef Frode Andersen i Horten kommune er enig.

- Det er helt klart et paradoks at de kommunale helsemyndighetene godkjente skolen. Det skulle aldri skjedd, mener Andersen, som begynte i jobben høsten 2007, etter godkjenningen.

Han framhever at Horten kommune nå ruster opp skolene.

- Vi har undersøkt samtlige barnehager og skoler for blant annet fukt og sopp, og har satt i gang et kolossalt arbeid med oppgradering. Pengene fra krisepakken kommer godt med, sier han.

Interkommunalt

«Kommunens dyreste ansatte» kalles de som arbeider med miljørettet helsevern. Detforteller kommuner som mener det er problematisk å føre tilsyn med egne virksomheter. De mener de ansatte kommer opp i vanskelige situasjoner når de skal fatte vedtak som får store budsjettkonsekvenser, og hvis de må gi sanksjoner når pålegg ikke følges opp.

Men noen synes også de mange rollene er uproblematiske. De framhever at interkommunal organisering av miljørettet helsevern gir større distanse og uavhengighet av den enkelte kommune, og også større faglig kompetanse. 42 prosent av kommunene i undersøkelsen deltar i slikt samarbeid. Andre peker på at miljørettet helsevern får gjennomslag fordi de ansvarlige er tett på prosesser og vedtak i kommunen.