Vil bruke mer tid på brukerne

Den tidligere KS-direktøren og Nes-rådmannen har i sin nye rolle som direktør for fylkeslinjen i Nav måttet ta imot høylytte protester fra sine «gamle venner» i kommunesektoren. Årsaken er at staten i år reduserer bemanningen ved mange lokale Nav-kontorer.

Stillingskuttene gjør det umulig å nå reformens mål om bedre tjenester og flere i arbeid, hevder rådmann Rune Sjurgard i Herøy i Møre og Romsdal. Han har oppfordret alle kommuner til å delta i et opprør mot Nav.

Kristiansands ordfører Per Sigurd Sørensen (H) har bedt statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) om hjelp etter at Nav-lederne i Kristiansand og Kvinesdal før jul sa opp sine stillinger i protest.

– Noe generelt kommuneopprør mot Nav opplever jeg ikke, sier Gudbjørgsrud til Kommunal Rapport.

– Ulike resultater

Ifølge Herøy-rådmannen er antall statlige Nav-ansatte i hans kommune redusert fra 10,7 i 2006 til 6,7 i 2011. Andre kommuner legger fram tilsvarende tall.

Nav-direktøren mener tallene ikke er sammenlignbare, fordi flere oppgaver samtidig er overført til forvaltningsenhetene.

– Men jeg har forståelse for at mange opplever situasjonen som krevende. Kravene til oppfølging av brukerne endrer seg over tid, og mange brukere har store bistandsbehov. Man kan bli frustrert når man ikke klarer å følge dem opp så godt som man ønsker.

– Men det er også store variasjoner i resultater mellom Nav-kontorene, som ikke kan forklares med bemanningen. Dette handler også om organisering og ledelse. I likhet med kommunene, må staten lete etter muligheter for å effektivisere.

– Og dermed velte statlige oppgaver over på kommunene?

– Nei. Tidsbruksundersøkelsen fra i fjor høst viser at statsansatte ved Nav-kontorene nå bruker like mye tid på kommunale oppgaver som kommuneansatte bruker på statlige oppgaver. Dette har endret seg markant fra 2009, da kommuneansatte brukte mer tid på statlige oppgaver enn omvendt. Hovedpoenget er uansett at de sammen skal løse felles oppgaver.

– Et spytt i havet

Finanskrise og Nav-krise fikk Stortinget til å åpne pengesekken. Men nå strammes den til igjen. Ifølge Gudbjørgsrud tas de største kuttene i direktoratet og spesialenhetene. Fylkeslinjen, som han selv har ansvar for, skal kutte 3,7 prosent i år. Det tilsvarer 160 millioner kroner, eller 350–400 stillinger.

– Sammenlignet med de 300 milliardene som Nav utbetaler i ytelser årlig, er dette et spytt i havet. Hadde vi fått flere i arbeid, ville vi frigjort store ressurser, sier Gudbjørgsrud.

– I stedet sparer Nav seg til økte trygdeutgifter?

– Vi forholder oss til de budsjettene vi får. Jeg mener det er mulig å få til både effektivisering og kvalitetsutvikling uten masse nye penger.

Gudbjørgsrud forteller at budsjettkuttene fordeles på fylkene ut fra blant annet demografi, arbeidsmarked og levekår. Samtidig må de som hadde merforbruk i fjor, dekke inn dette i år. Dette forklarer til en viss grad at situasjonen er forskjellig fra fylke til fylke.

– Ved et veiskille

Nav-direktøren forteller det kuttes både i lokalkontorer og forvaltningsenheter. Det siste er vanskelig uten at saksbehandlingstiden går opp. Riksrevisjonen har dessuten avdekket manglende kontroll i deres utbetalinger.

– Vi er ikke i mål med dette. Det preger våre prioriteringer, medgirGudbjørgsrud.

I en ny bok fra Gyldendal, «Nav ved et veiskille», tar forskere til orde for at Nav nå må begynne å konsentrere seg om det som var Stortingets intensjon med Nav-reformen, nemlig å gi brukerne mer helhetlige tjenester.

Til nå har de ansattes tid i stor grad gått med til kontoretableringer, omorganisering, opplæring, innføring av nye datasystemer og ordninger og få ned saksbehandlingstiden for trygdeytelsene.

– Fra nå av bør Nav rette oppmerksomheten mot det å utvikle innholdet og kvaliteten på tjenestene, sier forsker Tone Alm Andreassen ved Arbeidsforskningsinstituttet til Kommunal Rapport.

Også Gudbjørgsrud mener det er riktig å dreie oppmerksomheten mot det som skjer lokalt og den enkelte bruker.